Japanolog med 80-tallsekspertise

Et dominant samlergen og stor fascinasjon for 80-tallet og dets særegenheter utgjorde en solid plattform da Anders Moe skulle skrive bandbiografier for Rockheim. Han har også en fortid i støyprosjektet Juryen.

- Fortell om din bakgrunn innenfor musikken?

- Jeg kom inn i arbeidet med Rockipedia fordi jeg samler på norsk punk- og undergrunnsmateriale med fokus på 80-tallet, både fanziner, plater, musikkaviser og kassetter. Jeg er aktiv i musikkmiljøet på forskjellige måter: nærradio, DJ, lager litt musikk av og til, har skrevet i fanziner og så videre. Av utdannelse er jeg oversetter og japanolog, men Rockipedia er gøy, for da kan jeg jobbe profesjonelt med hobbyen min.

- Fortell litt om artistene du har skrevet om, og hvordan du har gjort utvalget?

- Det skal jo bli et leksikon, ikke en musikkblogg, så hvis et band fyller kriteriene for å være med, og jeg har materiale nok til å skrive en skikkelig artikkel om dem, setter jeg i gang. Med tid og stunder skal vi vel skrive om alle band som fyller kriteriene. Noen faste kriterier har jeg ikke satt opp, men jeg vil helst ha hørt bandene jeg skriver om, og at andre skal ha hørt dem også. Enten bør de ha utgitt noe, eller så bør de ha opptrådt på radio eller TV, og opptredenen bør være tilgjengelig på samlermarkedet. Anmeldelser og intervjuer er et pluss. Det betyr at bandet ikke bare har vært øvingslokalehelter, men at noen har brydd seg om det de drev med.

Anders Moes biografier:
666
Aqua Velva Bænd
Bern Balders
Beyond the Fences
Clockwork Orange
De Usynlige Horder
Det Gylne Triangel
Downers
Forsiktig
Grand Mal
Hjertesvikt A/S
La Ronde De Fun
Medium
Mitti Skritti
Peder Pung & De Kåte
PLX 15
Politisk Avfall
Rognan Håndballag
Sekunda Mannsverk
Simulerte Orgasmer
Termisk Sammenbrudd
The Headcleaners
The Impotents
The Ivy Gang
The Lonley Crowd
Til Alle Barna
Vega Menighet

- Jeg liker best å skrive om band som har noe kreativt å by på, gjerne band med lokal kultstatus. Fjerned Haarwæxsth og Grand Mal var store på Voss, 666 er Norges første svartmetallband, Det Gylne Triangel og Downers har laget singler som går for hundrevis og tusenvis av kroner blant synth-samlere i Europa. Det er sånt som er interessant å skrive om, og sikkert mer interessant å lese om enn band som ikke har satt noen spor etter seg.

- Hvordan har prosessen med å spore opp informasjon og ta kontakt med musikerne vært?

- Jeg er jo samler, så det er mye jeg vet fra før, og enda mer jeg kan finne ut ved å lese fanziner og musikkaviser jeg har liggende i skapet. Det er ikke så vanskelig å komme i kontakt med folk. Ofte kjenner jeg noen som vet av noen som kjenner en i bandet. Og så har vi jo alltid telefonkatalogen! Men det er klart: Ikke alle mennesker er like lette å spore opp.

- Når jeg først kommer i kontakt med folk, er det min erfaring at de fleste setter pris på at staten forsøker å dokumentere rock på lik linje med andre kulturuttrykk, og gjerne vil fortelle om bandene de spilte i for mange år siden.

- Litt om musikkinteressen din generelt?

- Jeg er mest interessert i gammel punk og new wave, eksperimentell musikk, synthesizere. 80-tallet var en uhyggelig spennende tid. Det fantes ikke ProTools, så folk var nødt til å spille bra – ikke noe sikkerhetsnett! Og platebransjen ante ikke hva som solgte, så de ga ut utrolig mye rart. Folks musikkinteresse var tilsvarende intens. Å ha to spor på en samlekassett i 1984 ga deg mer oppmerksomhet enn å gi ut to album i dag.

- Hva jobber du med for tiden?

Jeg fått støtte fra Medietilsynet for å lage en radioserie om den japanske rockescenen. Den skal sendes i høst. Ellers er jeg alltid åpen for oversetteroppdrag, hvis noen har noe!