Valgets kvaler: «Pønk» eller «punk»?
Små og store problemstillinger dukker opp når man lager Rockemuseum. Nå er det valget av standard skrivemåte av punk/pønk som skaper hodebry.
Hjelp oss med en stor, liten avgjørelse: Skal Rockheim skrive «punk» eller «pønk»? Stem nederst i saken, eller – enda viktigere – kom med argumenter for og mot i kommentarfeltet.
Problemstillinga oppstod i forrige uke: Marit Jordanger skreiv en artikkel om Trygve Mathiesen med tittelen «Punkens profet». Artikkelen handlet om skribentens biografier om norske band innenfor sjangeren.
Må velge én standard
Så dukket det redaksjonelle (og arkivfaglige) spørsmålet opp: Skriver vi «punk» eller «pønk»? «Spiller det noen rolle», kan man kanskje tenke – og i hvert enkelt tilfelle spiller det så klart ikke noen rolle. Men Rockheim må, som offentlig forvalter av pop- og rock-kulturarven, velge én standard skrivemåte.
Denne skrivemåten vil bli gjennomført i alle Rockheims leksikalske artikler og redaksjonelle saker; i beskrivelser av samlingene, og vår kommunikasjon med omverden.
Når vi så tar opp temaet med ansatte på Rockheim, så sier noen «det må skrives punk med «u» – så klart», mens andre sier «det skal være pønk med «ø». Ingen sier «det er hipp som happ». At diskusjonen hever temperaturen et par hakk, og at både gode og mindre gode argumenter akkompagneres av kameratslig hersketeknikk, gjør at vi innser det opplagte:
Dette er et viktig spørsmål. Denne avgjørelsen vil vi ta sammen med flere som bryr seg om sånt.
Det vi vet, er at «punk» og «pønk» er sidestilte former, rent ordboksmessig. En telefon til Språkrådet gir oss ikke noe klart svar på hva vi som offentlig institusjon skal gjøre:
Dilemma
- Det er vanskelig å ta tydelig stilling til dette, sier Språkrådets konsulent etter å ha diskutert med sine kolleger. – Norvagisering, å bestrebe «norsk» skrivemåte av lånord, er et godt prinsipp i utgangspunktet. Vi sier jo «pønk». Men selv om den generelle utviklinga går mot norsk skrivemåte, så er det ikke sikkert at det er det som kommer til å skje med ordet «punk», sier Eva Refsdal i Språkrådet.
Dilemmaet vårt er at vi kanskje må velge mellom det som har vært vanligste skrivemåte opp gjennom tidene («punk»), mot det som kanskje på sikt vil vinne fram som den dominerende skrivemåten («pønk»). Dilemmaet er dobbelt, i og med at vårt valg til en viss grad også vil påvirke utviklinga i den ene eller andre retninga.
Derfor ber vi deg om hjelp
Siden dette er en avgjørelse som vi vet mange kommer til å bli berørt av, trenger vi hjelp (i tillegg til at det er bedre for arbeidsmiljøet vårt at denne krangelen foregår i kommentartråden under).
Altså: Hvordan mener du punk/pønk bør skrives? Og ikke minst: Hvorfor? Stem under, og bruk kommentarfeltet til å forklare hvorfor du stemmer som du gjør!
(Argumentene er kanskje vel så viktige for oss og den endelige avgjørelsen som antallet stemmer.)
Hvis du har lenker til bilder eller artikler opp gjennom historien som viser skrivemåtene brukt i praksis, så er det også gull.
85 kommentarer »
-
Ivar Gunnar Braaten30. mars, 2010 11:17Permalenke |
Mener at «punk» bør være valget. For oss som fulgte denne musikkformen i 1976 og 1977 var det dette ordet som ble brukt. På et rockemuseum, som på et hvert annet museum, bør autentisitet tilstrebes – også når det gjelder sjangerbetegnelser.
-
Runar Wam12. april, 2011 23:04Permalenke |
Punk er det soleklare valget. Ingen som skrev pønk på slutten av syttitallet da vi ble frelst på denne energiske musikken!
-
-
Jens31. mars, 2010 08:13Permalenke |
Jeg synes man bør skrive punk. Punk er ikke noe norsk fenomen, så hvorfor skal vi skrive det på måten vi uttaler det på? Det heter jo rock, og ikke råkk. Dance musikk, ikke dansemusikk (innen for det elektroniske). Dansemusikk blir i norsk forstand noe annen alla Ole Ivars etc.
-
Lars Vold31. mars, 2010 21:01Permalenke |
Punkpunkpunkpunk. @Åge. Du og kameratene dine i Rocke filla skrev nok «pønk», men ike resten av punkerne i Trondheim. «Pønk» er helt Dagbladet og Tore Nesset: Altså så lite punk det går an å være. Samme avisa har jo utrykket «ræpp» også. Kan vi få «såul» og «blus» i samma slengen?
-
Anders Hofseth1. april, 2010 11:41Permalenke |
En herlig diskusjon!
Om man bruker Google’s verktøy Google Trends http://j.mp/92Y8U5 og ser hvor mange som søker etter punk VS pønk fra Norge, ser man at pønk er et begrep ingen søker etter, mens søking etter punk slett ikke er uvanlig.
Innholdet deres vil ikke bli funnet av dem som leter etter «punk» på nettet om dere konsekvent skriver «pønk» og dere vil nok da i større grad treffe dem som var med i 1977 enn dem som er født i 1977.
Dersom dere ønsker å drive formidling mot flere generasjoner, kan man nok se for seg at dere – som flere har vært inne på – når bredere ut ved å velge punk. Dessuten ser det mindre dustete ut
-
Magne Gisvold5. april, 2010 00:40Permalenke |
Hei Anders!
Gode poenger der
Jeg har et par innvendinger: Den store er at mange søker etter denslags stoff på utenlandske nettsteder (det ser vi jo også av treffene på søkene – alle er engelskspråklige); den lille er at at man kanskje har en tendens til å søke på det man tror er «riktig» eller vanlig skrivemåte, og ikke på den mest progressive eller liberale formen.Søkbarhet vil vi jo prøve å oppnå uansett hva vi velger ved å tagge med begge former (de er jo også ordlistesidestilte, så det må vi nesten uansett). Et lite spørsmål til deg, som nrkbeta-mann: Hvordan forholder søkemotorene seg til ord i brødtekst vs tags? Øker søkbarheten for eksempel om et ord er brukt flere ganger i brødtekst? (Jeg kunne så klart spurt vår egen digitalist Lars om dette, men han er på ferie
)Jeg tror ellers du har rett i at vi når bredere ved å bruke «punk» – og det er jo også et viktig mål for oss. Ti poeng for det beste, ikke-emotive eller -historiske argumentet så langt! (Da det vel er det siste du sier som vel er essensen av manges valg her
)
-
-
Inga5. april, 2010 22:25Permalenke |
Eit rockemuseum bør gå nye vegar, og velje eit moderne språk – då er pønk med ø det naturlege valet!
-
Jan Hansen6. april, 2010 13:00Permalenke |
Pønk med Ø – ingen tvil.
Mange skalla nostalgikere – passerte middagshøyden på mid 70-tallet – hadde alle vært som dem ville vi fremdeles kommunisert via runer. De klarer bare ikke å se det selv. Typisk gammelmannssyndrom. Så åpne for forandringer, nyskapninger, mot det etablerte – nå er det de selv som sitter der.
Pønk! Klinger best! -
Ingrid8. april, 2010 21:57Permalenke |
Når en norsk variant av ordet har klart å bli etablert og sidestilt med den engelske bør Rockheim være seg sin rolle som nasjonal kulturbærer bevisst og nettopp ta i bruk, støtte og videreføre denne varianten. En slik ordbruk gjør tilknytningen til både språket og musikken nærere!
-
Tobias V. Langhoff8. april, 2010 23:31Permalenke |
Vi bor jo tross alt i Norge, så «pønk» bør være foretrukket. Det er egentlig ganske rart at vi fortsatt skriver de fleste musikksjangre på engelsk. De fortjener også norvagisering på lik linje med andre importerte ord som «chaffeur» og «jaloux»!
-
Katrine11. april, 2010 16:54Permalenke |
Rockheim bør absolutt ta i bruk den norske skrivemåten når de først skal velge én variant. Men ingen bør straffes for å skrive punk av den grunn. Mangfold er fint
-
Magne Gisvold16. juni, 2010 16:11Permalenke |
Da har vi oppsummert og konkludert: http://www.rockheim.no/arkiv/rockheim-punk/
-
Jan Husevåg6. august, 2010 09:07Permalenke |
Pønk Råkk eller Punk Rock, hmm
Trur jeg går for Punk Rock, det er det vi hørte på 70 tallet.
Da spiste vi også bacon og fikk service, ikke beiken og sørvis.
Hva med å døpe om til Råkkheim, nei, trur ikke det. -
Den som lever, men ikke danser30. mars, 2011 19:45Permalenke |
Jeg synes at «pønk» bør bli valget. Personlig synes jeg ord har mye med følelsen å gjøre. Pønk ser mye tøffere ut enn punk. Synsmessig blir det også mye lettere å forveksle punk med pink (rosa) enn pønk, og pink er vel ikke helt den essensen vi leter etter her?
-
Frank Frank28. mai, 2011 23:22Permalenke |
En bør skrive «pønk» av samme grunn som en skriver «råkk»….
Altså er pUnk en selvfølge -
Arve18. januar, 2012 15:52Permalenke |
Pønk vil ha den nyanseringsverdien som gjer at vi kan skilje den norske sjangeren/særpreget ut frå det britiske opphavet.
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URL
