Bakgrunn

“Den første offentlige ytringen om at et arkiv/formidlingssenter for rock og pop var ønsket, dateres til Lydarkivkonferansen i Mo i Rana i 1998. Ved neste Lydkonferanse i år 2000, ble dette ønsket fulgt opp, og ble satt til å være ett av hovedtemaene for ”Konferansen for norske lydarkiv og bibliotek” avholdt 26.-27. oktober i Bergen. Konferansen konkluderte med at det er behov for et eget norsk rockarkiv. Delvis inspirert av Olle Johansson, daglig leder for Svenskt Rockarkiv som Svensk Kulturråd initierte i 1993 (Ballade 19.03.2002A), ble det nedsatt et arbeidsutvalg119 for å utrede nærmere spørsmål som organisering, institusjonstilhørighet, form, innhold og økonomi (ibidem).  Utvalget, som ble hetende Institutt for Norsk Populærmusikk (INP), peker på fire hovedgrunner for at det bør opprettes en egen nasjonal institusjon for innsamling, bevaring og formidling av norsk populærmusikk:

• Kulturformens bredde, omfang og betydning
• Bevaring av eksisterende samlinger
• Fortløpende ivaretakelse
• Forskning, undervisning, formidling (Ballade 15.03.2002).

Utredningen ble gjort av Norsk Rockforbund (Tron Bjørknes), Norsk Musikkinformasjon (Aslak Oppebøen), Rikskonsertene (Helge Gaarder), kulturarkeolog Willy B., Svein Bjørge (INP) og NRK Platearkivet (Marit Hamre). Utvalget konstituerte seg selv og supplerte med ytterligere medlemmer etter behov.” (Tora de Zwart Rørholt, 2007)

• I 2002 kom boken ”Poulærmusikken i kulturpolitikken” (Jostein Gripsrud, 2002). Boken kom med nye og tungtveiende argumenter for å kreve at det offentlige måtte ta på seg et større ansvar når det gjaldt å ta vare på norsk populærmusikks historie.

• I mars 2004 behandlet Stortinget ”Stortingsmelding 48 (2003-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014”. I debatten som fulgte etter fremleggelsen, ble en større forpliktende offentlig satsning på populærkultur og etableringen av et norsk rockearkiv/rockemuseum et hoveddtema.

• I oktober 2004 fikk ABM-utvikling, statens senter for arkiv, biliotek og museum, i oppdrag å utrede saksfeltet. Deretter ble det utlyst en konkurranse om å legge frem det beste forslaget til etablering og bygging av et pop- og rockemuseum. De fleste store byer leverte inn et forslag.

• Tidlig i mars 2005 samlet ABM-utvikling alle søkerbyene til et møte på Bristol i Oslo. Her fikk alle legge frem sine planer for et fremtidig pop- og rockesenter. Den 30. mars 2005 sendte ABM-utvikling sin innstilling ut på høring.Der kunne man lese:

  ”ABM-utvikling mener at Trøndelagsalternativet nå framstår som det sterkeste alternativet. Årsaken til dette er at et museum/opplevelsessenter for pop- og rockehistorie kan utvikles som en videreføring av de funksjonene Ringve Museum allerede har som nasjonalt museum for musikk og musikkinstrumenter, og dermed dra nytte av Ringve Museums kompetanse på disse områdene. Samtidig har alternativet sterk lokal og regional politisk forankring.” (“Dokumentasjon og formidling av norsk pop- og rockhistorie”, ABM-utvikling, 30.03.2005).

• Høsten 2005 kom Stortingsproposisjon nr. 1, tillegg nr. 1, 2005-2006. ”Regjeringen vil tilrå at Trøndelagsalternativet legges til grunn for utviklingen av et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie, dvs. en delt løsning med funksjoner både i Namsos og Trondheim med faglig ankerfeste i Ringve Museum. Regjeringen legger videre til grunn at det nasjonale senteret får i oppdrag å gjøre avtale med institusjoner i Oslo (Schous-kvartalet), Halden, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø, slik at disse kan samarbeide i et nettverk.” (Stortingsproposisjon nr. 1, tillegg nr. 1, 2005-2006).

• 3. august 2006 ble Arvid Esperø ansatt som prosjektdirektør, med kontorplass på Ringve Museum i Trondheim.

• Statsbygg fikk 25. august 2006 i oppdrag av KKD å utarbeide et rom- og funksjonsprogram for et fremtidig opplevelsessenter for pop og rock. Arbeidet ble ledet av Overarkitekt Gine Støren fra Statsbygg og Arvid Esperø. Høsten ble brukt til planlegging av hvilke rom og funksjoner et nasjonalt senter for pop og rock burde inneholde. Konklusjonen ble formulert i to dokumenter: Først en foreløpig rapport som dannet grunnlaget for de videre diskusjonene med regionene og departementet. Resultatet av denne dialogen dannet grunnlaget for neste dokument som fikk navnet ”Prosjekt nr 11308, Det nasjonale senteret for pop og rock i Trondheim, Beskrivende dokument ”. Første utkast ble levert til KKD i november 2006. Revidert utkast ble innlevert i desember 2006. Beskrivende dokument var ferdig 12. februar 2007.

• Rom- og funksjonsprogrammet ble godkjent av KKD i januar 2007.

• I desember 2007 ble det inngått avtale med Parallel World Labs ved Stacey Spiegel. PWL med Spiegel i spissen skulle levere utstillingsarkitektur og teknologiløsninger til ”Opplevelsessenteret for pop og rock.”

• På dette tidspunktet ble Rockheim valgt som arbeidetittel på prosjektet.

• 9. februar 2007 ble det avholdt pressekonferanse på Ringve Museum hvor kulturminister Trond Giske annonserte en anbudskonkurranse om  ”det best egnede bygget/byggeprosjektet” som kunne romme alle kravene som rom- og funksjonsplanen stilte.

• Det var et sterkt ønske fra regionen at man skulle ta i bruk allerede eksisterende bygg i Trondheim. Dermed ble det en anbudskonkurranse om en leieavtale, hvor det nasjonale senteret ikke skulle eie bygget, men ha en langsiktig leieavtale på 20 år. Den 19. september 2007 ble Brattørkaia 14 AS og arkitektkontoret PIR IIs prosjekt utropt som vinner av anbudskonkurransen.

• Arbeidet med å omskape det gamle Mellageret, som hadde stått tomt i mer enn 20 år, startet umiddelbart.