FUN-KIT

Groovebasert postpunkjazzfunkorkester, startet i Oslo i august 1981 av Bjørn Erik Pettersen (bs, født 1960, ex-Avfall, ex-1984) og Stein Marvold (vox, født 1959 ex-WIF & HUBO, ex-Negativ/Positiv). Foruten disse to besto besetningen av Beate Løseth (vox), Sigrid Faugli (vox), Kristin Oddsteen (vox, ex-Negativ/Positiv), Jan Lier (gtr, ex-WIF & HUBO), Anders Faugli (gtr, ex-WIF & HUBO), Roy Oddsteen (gtr, ex-1984), Ponny aka Ole Johnny Bjørgan (perk, ex-WIF & HUBO, ex-[artist:negativ_positiv Negativ/Positiv), Cato Glymer (perk, ex-WIF & HUBO), Willy Kopperud (perk, ex-WIF &HUBO), Truls Jedemo (ex-Hexagon, Rustam Hayat) og Jarl Vestlund (trm).

FUN-KIT var i utgangspunktet basert i drabantbyen Oppsal, der mange av medlemmene hadde bakgrunn fra bandet/prosjektet WIF & HUBO (Wrapped Indian Fishfood & Her Unhuman Body Orchestra), et dronerockband som hadde sin eneste kjente spillejobb på Café Lysthuset høsten ’79.

Inspirert av den mer dansbare delen av postpunken som amerikanske Talking Heads, B-52s, Kid Creole & The Coconuts og engelske band som Heaven 17/BEF, Gang of Four, A Certain Ratio og Rip Rig & Panic, samt svart amerikansk musikk gjennom Parliament, Chic, James Brown og Sugarhill Gang. Deres fremste ambisjonen var “å ha det fett” og å få folk ut på dansegulvet.

Kollektivet definerte seg selv som et jammeband, med låtene til Marvold og Pettersen som grunnlag. De fleste medlemmene spilte i andre band, og FUN-KIT var ikke første prioritet for noen. Likevel fikk de raskt et godt rykte på seg som energisk liveband, ikke minst fordi deres groovy improvisasjoner ble mottatt som en frisk og befriende avveksling til datidens depperockband.

I et postpunkperspektiv hadde de relativt liten konkurranse på dansegulvet, og i blandingen av alle forskjellige elementene fra hvit grove til svart funk, fra latino til afrikansk musikk, framsto FUN-KIT som et pre-world music-orkerster.

Besetningene skiftet en del av praktiske årsaker etter hvem som var tilgjengelige, men etter et halvt år var orkesteret krympet da Marvold, Hr. og Fru Faugli, og Hr. og Fru Oddsteen forvant.

Vestlund ble erstattet av Rune Lindstrøm (også Rustam Hayat, senere deLillos), og Anders Sevaldson (sax, ex-The Cut, ex-De Press) kompenserte for færre gitarer. Denne konstellasjonen var tightere, men fremdeles med stor grad av improvisasjon.

Låtene var nå mer strukturerte, men kunne ofte være 15-20 minutter lange, avhengig av dagsform og hvor bra det svingte. Besetningen gjestet Club 7 jevnlig og gjorde bandets eneste utenlandskonsert på Fredstæf i danske Silkeborg sommeren ’83.

Det finnes få innpillinger, ikke minst fordi deres første studio-booking i Oslo Recording ble avlyst som følge av innbrudd i studio. Dermed forble låta "You Can't Fool Yourself" (innspilt i Ny York studio, våren ’83) fra samle-LP-en Framtida Er Nå, deres eneste dokumentasjon.

Christian Refsum (trm, født 1962, ex-Manifest) erstattet Lindstrøm i september ’83, og i løpet av det neste halvåret vendte Marvold tilbake og erstattet Løseth, mens Oddsteens gitar tok tilbake plassen fra Sevaldson. FUN-KIT fortsatte å egge opp publikummet sitt på konserter gjennom ’84, men gikk i oppløsning som følge av at medlemene prioriterte andre band.

Pettersen spilte med Garden Of Delight og Cirkus Modern, Løseth i Jungle City og Lier startet Sterk Naken Og Biltyvene. Refsum forsvant til And The Ballcony Fell, og senere Ym:stammen og Dog Age, og har gitt ut to bøker, novellesamlingen Transport (Tiden 2001) og romanen Ingen Vitner For Vitnet (Oktober 2007).