Rechtum Immortalis

Punkband fra Mo i Rana, startet i 1991 av gitarist Tor Arne Fallingen under navnet Moder Theresas Barn. Den første besetningen av MTB besto av Pål Olav Breivik Hagen (vokal), Frode Edvardsen (trommer), Tor Arne Fallingen (gitar) og Jimi Waag (bass).

Bandet spilte rufsete hardcorepunk der de færreste låtene varte i mer enn et minutt. Fallingen var nybegynner på gitar og skrev låtene, noe som medførte at bandets tidligste låter ofte var basert på disharmoniske gitargrep som ikke står beskrevet i noen greptabell. Hans første låt var den religionskritiske "Tro og Liv", med teksten "Start en religion - tjen en million".

En tid var det litt uklart hvem som egentlig skulle være bassist i bandet, ettersom Jimi Waag og Jørgen Rausandaksel (som også spilte i Simulerte Orgasmer) vekslet. Stian Kveli var også innom på bass.

Ken Myrheim var trommis i Simulerte Orgasmer, der Fallingen hadde vært på vokalaudition uten å få jobben. Fallingen begynte så å kontakte Myrheim for å få ham til å steppe inn når Edvardsen ikke kunne stille opp. Våren ‘92 ble Myrheim bedt om å ta over på fast basis, og samtidig kom Kurt Solbakken (bass) og Martin Johansen (vokal) inn i bandet, som da skiftet navn til Rechtum Immortalis.

Rechtum Immortalis var et hardcoreband, musikken kan sammenlignes med Blitz-hardcore. Men blitzbandene hadde mer urbane tekster, mens Rechtum Immortalis hadde mange tekster om folk som har gård eller sjark, og også en cover av Jack Berntsens "Trollet Som Ville Målbinde Nordlendingen".

Bandet hadde ikke noe gjennomtenkt image, det var aldri noen diskusjon om hva de skulle ha på seg på scenen. På en konsert stilte hele besetningen i klovnesminke, som en sarkastisk kommentar til rockebands imagebygging.

Med flere platesamlere i rekkene er listen over Rechtum Immortalis' inspirasjonskilder meget lang. No Means No er et åpenbart referansepunkt, det er også Butthole Surfers, litt mindre åpenbare er a-ha (Myrheim var og er fan) og Knutsen & Ludvigsen.

Det kom flere demokassetter på Fallingens eget kassettselskap. Den første av disse, Inn i ræva, var innspilt med kassettspiller på øvingslokalet, innholdet kan kort beskrives som hardcorepunk, besetningen var Myrheim (trommer, vokal), Ola Moxnes (1977-2005 RIP, vokal), Johansen (vokal), Solbakken (bass, vokal) og Fallingen (gitar).

Moxnes var ikke med på neste demokassett, Elle melle, som inneholdt mer røff hardcorepunk, innspilt med en enkel kassettspiller på øvingslokalet. Låtene "Faen" og "Hellig offer" var lengre og hadde temposkifter, og dette var en utvikling som skulle fortsette på de neste kassettene.

Da Burzum ble herostratisk berømt for kirkebrenning og satanisme i ‘93, startet Rechtum Immortalis et kortlivet alter ego-band under navnet Mürzümth. Bandet laget tre låter, "Dug" (les det baklengs), "Lukk opp din kirkedør" og "Forelska i Burzum". Disse er inkludert på Elle melle-kassetten. I black metal-kretser skal enkelte ha tatt dette ille opp, men harselasen gjaldt bare Burzums medieimage, ikke black metal-kulturen som sådan. Fallingen hadde egentlig sans for black metal og startet bandet Elite i 2001. Denne demokassetten ble anmeldt i Rock Furore, som kalte det "'jeg-nekter-å-rydde-rommet-mitt'-rock".

Demokasetten Invadere, influere... fra ’94 var et stort sprang, både lydmessig og musikalsk. Låtene var blitt mye lengre og mer komplekse, og for første gang var det mulig å oppfatte tekstene. Punkerne begynte å lage lengre låter med taktskifter og mer konvensjonelle gitargrep.

Den nye musikkstilen kalte de prog-core, og kassettselskapet fikk navnet Prog-Core Productions. Mye av dette kom fra trommis Myrheim, som hadde stor interesse for progrock, for eksempel Rush. Åpningslåten "Ode til Bastesen" er en humoristisk støtteerklæring til hvalfangst. Besetningen var den samme som på forrige kassett.

Rechtum Immortalis hadde for øvrig en fast danser, Tommy Nodland. Han hadde danset vilt foran og til dels oppå scenen på konserter i Mo i Rana, en tid ble han regnet som bandmedlem og var på scenen under alle konsertene. Dette varte helt til en konsert da han skapte så mye kaos på scenen, blant annet med å velte flere mikrofonstativer, at Myrheim kastet ham av scenen, noe både Nodland og de andre syntes var hysterisk morsomt.

Bandets eneste vinylutgivelse er låten "Faen" på samleplaten Rattus Norvegicus, som kom på Snack Ohm Tapes i Bergen. Besetningen på denne studioinnspillingen var Fallingen (gitar), Solbakken (bass, vokal), Johansen (sang) og Myrheim (trommer). Bandet spilte også inn "Hellig Offer", en låt med innslag av syv fjerdedels-takt, men det var den streiteste låten som ble med på platen.

Studioinnspillingen var gjort i RØSH-studio, et lite studio i Røvassdalen, i desember 1994. Enkelte har ment at innspillingen låter en anelse steril. Dette skyldes at skarptrommen er trigget digitalt. Da platen kom ut, var trommisen igjen skiftet ut. Simen Bang var ført opp som trommis i heftet som fulgte med platen, Myrheim var kreditert som studiomusiker.

Platens releaseparty var på Blitz, og Rechtum Immortalis, som befant seg langt mot nord og langt unna resten av punkscenen, tilbød seg å dekke alle utgifter hvis de fikk komme og spille noen låter. Til bandets store skuffelse var svaret nei takk. Rechtum Immortalis har aldri fått spille sør for Trondheim.

En noe kaotisk tid fulgte, hvor diverse medlemmer var innom: Tage Vedal (trommer, fra Tælahiv), Leif Pedersen (vokal, fra Leif And The Libidosucking Dopeheads), Stian Einmo (trommer, fra blant annet QueDuhSka, Weltschmerz, Funky Monkey og Erotic Jesus).

Neste demokassett, Finnes det et liv ... før døden, ble spilt inn på 4-spors portastudio, med cover trykket på en Lexmark-printer, men profesjonelt kopiert kassett. Bare Fallingen og Kurt Solbakken var igjen fra forrige demo, ny trommeslager var Ole Martin Svendsen, og Solbakken var blitt eneste vokalist.

Side A inneholdt nye låter med god kvalitet, og om side B stod det følgende på coveret: "These songs are old, but we recorded them anyway, and when we tried to mix them, they were in lousy quality, so these are for the specially interested." Alle titler og tekster er på norsk, men all coverinfo er på engelsk.

Høsten ’96 laget de en låt for Studentradioen i Bergen da en av programmedarbeiderne ba om en punklåt med tittelen "Spy På Jesus". Bandet var ellers ikke mye spilt på radio. Lokalradioen i Mo i Rana satset aldri på rock eller ungdomskultur overhodet. Lokalavisen Rana Blad var litt mer med på notene, og ga Rechtum Immortalis noen pene konsertanmeldelser.

Besetningen med Svendsen var på turné i 1995 og spilte blant annet i Namsos, Trondheim og Steinkjer. Det var aldri spesielt lett å få spillejobber for et band som spilte alternativ musikk eller undergrunnsmusikk i Mo i Rana, så bandet regner sin siste konsert som høydepunktet i livekarrieren: Rechtum Immortalis var det musikalske innslaget på Mo i Ranas tradisjonelle kommunale St. Hansfeiring i 1997, og spilte for et publikum av festgjengere i alle aldre. Responsen var upåklagelig, og lokalavisens leserbrevskribenter var i harnisk i dagevis etterpå, noe bandet hadde stor moro av.

Mot slutten av sin eksistens spilte bandet inn sju låter til noe som skulle bli en CD-EP, men den kom aldri ut. Svendsen var trommis, og opptakene ble gjort i Mosjøen. Da Svendsen sluttet, kom Mads Mjelle inn, men han ville ikke spille live, dessuten hadde han en hukommelse som gjorde det umulig å øve da han ikke husket fra en uke til neste. Han er i dag kommunepolitiker. Myrheim steppet derfor inn på St. Hans-festen og en spillejobb i Harstad. På dette stadiet var det så vanskelig å skaffe en trommis at Fallingen vurderte å kjøpe en trommemaskin. I ’97 ebbet aktiviteten i bandet ut, bandmedlemmene flyttet hver til sitt.

Det ble gjort et forsøk på å sette i gang igjen i 2001, men tiden var ikke moden, og Fallingen konsentrerte seg om å spille black metal med Elite. Rechtum Immortalis ble gjenforent i april 2008. Bandet har opprettet en MySpace-side der man kan høre flere låter, og planlegger å spille konserter så snart anledningen byr seg.