Punk på nært hold

Norsk presse var mer nysgjerrige enn interesserte i Sex Pistols. Hvem var dette bandet kledd i filler, lappet med sikkerhetsnåler som skjelte ut publikum og bannet på TV, mens de proklamerte krig mot livsfjerne superstjerner? Hvem var de, disse musikkindustriens hooligans? Halvgale og frekke oppviglere? Rennesteinsbøller? Eller bare karnevalsfigurer fra et sinnsykehus? Straks bandet hadde ankommet hovedstaden, bar det rett på pressekonferanse på Hotel Ambassadør i Skovveien bak slottet, der de også var innlosjert. Bare vokalist Johnny Rotten og bassist Sid Vicious fant det bryet verdt å representere bandet. Rotten stilte i det Norsk Ukeblad kalte «fallskjermbukse» (bondage-bukse) og hvit smokingjakke. For å være sikre på å få i tabloidoppslag, ankom Vicious pressekonferansen kun iført en leopardmønstret badebukse, drikkende på en halv øl.

Journalistene i boulevardpressen fikk dermed bekreftet sine fordommer. Dette var noe annet enn de avisendene og sommeragurkene som pressen måtte koke opp for å holde salgstallene oppe i fellesferien. Verst gikk det ut over Dagbladets Per Boye Hansen. «Hvorfor denne spesielle klesmoten med vampyr-makeup, gulerotfarget hår, sikkerhetsnåler i øra og fillete klær?» Hvorfor kler du deg som du gjør?, parerte Sid, før han rapte tilbake til journalisten. «Jeg kler meg vel som de fleste», svarte Hansen og Vicious tente på alle plugger: «For noen jævla fordommer!» kom det fra Sid, og dermed sprutet han øl rett i ansiktet på Dagbladets utsendte.

«Dere synger om vold og ødeleggelser og anarki. Det minner sterkt om en ekstrem politisk oppfatning?» «Politikk interesserer oss ikke. Den gir vi faen i. Vi ønsker bare å gjøre det vi har lyst til, alt annet kan være det samme. Vi vil ha total frihet, løsrivelse fra alt. Vi søker den fullstendige selvstendighet. Plateselskapene hater oss fordi vi driter i dem. All tidligere popmusikk har vært diktert av plateselskapene, og vi er den første gruppa som har brutt med den underkastelsen. Derfor er vi også den beste gruppa som noen gang har truffet denne planeten. Ingen kan nå opp mot oss.»

Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) var på denne tiden en lojal støtteavis for Arbeiderpartiet og ville som så mange andre blant sosialdemokrater og venstreradikalere prøve å sette Sex Pistols inn i en politisk kontekst. Arbeiderbladet spurte «Hva med hakekorset på trøya di? Er ikke det litt i drøyeste laget?» Johnny Rotten hånte tilbake: «Hvem er det som noen gang har brydd seg om hva som er i drøyeste laget overfor meg? Det finnes ikke en eneste grunn til at jeg skulle la være å trampe på deres liktær. Dessuten betyr ikke hakekorset noe som helst for meg personlig og det gjør ikke dronninga heller for den saks skyld!» Hele spekteret av hjemlig media var representert på seansen. Tidligere nevnte Norsk Ukeblad gjorde sitt til for å holde sensasjonsnivået nede. De refererte til spyttingen og klovneriet, men forsøkte også å plassere Johnny og The Sex Pistols trygt i showbransjen ved å sitere Rotten på mer trivielle anliggender: «Som alle andre musikere er vi innstilt på å underholde», før de la til: «Den eneste forskjellen er at vi representerer noe ekte.»

Johnny Rotten og Gateavisas Syphilia Morgenstierne

Anarkistiske Gateavisa tok Sex Pistols og punkrocken på alvor og gjorde et i-dybden intervju og analyserte Sex Pistols og punk-fenomenet. Redaktør Syphilia Morgenstierne var den eneste som fikk Johnny Rotten til å sette bandet i relieff til nevnte sosialdemokrati: «Vi har fått noen henvendelser fra noen sosialistiske grupper. Men de ville ikke ha oss til å spille. De ville ha oss til å marsjere i demonstrasjonstog!» Rotten forfektet punkens energi som noe som stimulerte en masse mennsker til å gjøre sine egne ting, han oppfordret folk til å sette spørsmålstegn ved alt, inklusive dem selv. Popstjernelivet hadde han ingenting til overs for, og uttrykte frustrasjon over at «folk er dumme, og at de tilber andre». På spørsmål om bandet var anarkister, svarte han at han ikke hadde noe imot anarki i det store og hele, men ettersom «det er musikk vi driver med, så er det klart at vi for musikalsk anarki.» Det var dette «Anarchy In The UK» dreide seg om, ikke politikk.

Imidlertid fikk ikke alle norske journalister muligheten til å få artikler om Sex Pistols på trykk. Da Tor Marcussen i Aftenposten ventet på å få sin forhåndsomtale gjennom desken i sentralredaksjonen, fikk han i stedet beskjed om å melde seg på teppet til redaktøren.

Tor Marcussens utkast til forhåndsomtale av Pistols-konserten