Spotify og Wimp

Begge er streamingtjenester som baserer seg på abonnement. Hovedforskjellene på dem er at streaminga i Wimp går bittelitt treigere enn Spotify, men har til gjengjeld norsk redaksjon og profil, og er flinke til å oppdatere innholdet. Begge tjenestene kan integreres mot Facebook, om du vil følge med på hva vennene dine hører på. (Vi har ellers skrevet fyldig om Wimp og Spotify tidligere, men begge tjenestene er forbedret siden den gang.) Begge tjenestene kan kobes opp mot Last.fm.

Urørt

Nrk.no/urort må sies å være et stykke norsk pionervirksomhet. Nettstedet har en funksjonalitet som ligner på Myspace, men må sies å være bedre gjennomført, og ikke minst: Urørt har utelukkende nye, norske artister som brukere. Gjennom Urørt (som også har et radioprogram på NRK P3 og kårer ukas og årets Urørt-artist) har mange norske, i dag store artister blitt introdusert til massene (Ida Maria, Donkeyboy, Lars Vaular, Kvelertak, John Olav Nilsen & Gjengen, for å nevne noen). Om det er norsk musikk du leter etter, er Urørt et glimrende utgangspunkt.

Last.fm

Med Last.fms egne ord, lar Last.fm deg enkelt holde oversikt over hva du har spilt på alle dine avspillingsmoduler, og gir deg tips om musikk (og konserter) basert på smaken din. Last.fm består av to hovedelementer: En «radiospiller», der du skriver navnet på en artist eller sjanger, og får presentert en rekke låter/artister som passer til artisten du har skrevet inn, og «biblioteket» ditt, som holder oversikt over alt du har spilt på pcen din (eller fra iphone/ipoden din). Via biblioteket har du oversikt over hva du har hørt mest på – på alle avspillerne dine, enten det er Spotify, Itunes, Windows Media Player eller fra nettsteder som hypem.com – og du kan dele topplistene fra biblioteket med venner på for eksempel Facebook. Du kan også sjekke hva andre brukere på Last.fm har hørt på.

Twitter

Folk deler stadig lenker til god musikk på Twitter, gjerne (i Norge) med taggen #musikktips. Logg inn på twitter.com, og søk på «musikktips», (evt. «musikk») så får du opp flust. Du trenger ikke å ha Twitter-konto for å gjøre søk, men skal du være veldig effektiv, så kan det være lurt å ha en konto, og følge folk som tvitrer mye om musikk (artister, musikkjournalister, bloggere, djs, etc.).

Myspace

Myspace.com lever fortsatt, om ikke i beste velgående. De fleste artister har fortsatt ei Myspace-side, og hvis du søker opp en artist du liker, så kan du for eksempel bla deg gjennom dennes favorittartister. Mange etablerte artister bruker Myspace-sida si til å gi ei lita håndsrekning til artister de synes er bra, og legger gjerne til lignende artister som venner.

Soundcloud

Soundcloud.com har yppa seg mot Myspace, og mange artister foretrekker funksjonaliteten til Soundcloud. Prinsippet er mye det samme, men Soundcloud er en mer reinspikka musikktjeneste, og mindre mingleplass enn Myspace. Du kan også her gå inn på profilen til enkeltartister (som for eksempel Montée, og høre på musikken deres, og se hvilke artister de følger, og hvem som følger dem. Soundcloud er ofte stedet artistene slipper nye remikser og lignende først.

Hype Machine

Hype Machine er en blogg-aggregator. Det betyr at nettstedet er drevet av en «motor» som henter inn poster fra flere tusen musikkblogger, presenterer disse som sammendrag, og ikke minst med en effektiv avspillingsfunksjon. Sammendragene gir så klart også lenker til de opprinnelige postene, slik at du kan lese mer om artistene/utgivelsene der. På hypem.com kan du søke på en artist, på et stikkord (for eksempel «christmas») eller du kan høre på strømmen fra en blogg, eller du kan (som Last.fm) høre på favorittene til en annen bruker. Lager du din egen profil, kan du like («<3″) låter, og det du liker blir lagret så du kan spille av favorittene dine. En annen populær blogg-aggregator er tjenesten Elbo.ws.

Musikkblogger

Det finnes en del norske musikkblogger, og haugevis av utenlandske blogger. Her skal vi innrømme at selv om vi vet om en del fine norske blogger (for eksempel Furore i Harare, Norskmusikk.org og Eardrums), så mangler vi kanskje den definitive norske bloggen.

Lydverket-sidene er teknisk sett en blogg, men rammene rundt gjør at den er mer som hjemmeside å betrakte. Uansett ei veldig god side som speiler tidsånden, og fokuserer på ny musikk. Det samme kan vi si om Groove.no, som er vel verdt et besøk.

Bloggen til Pyro-gutta (nok en NRK-blogg, altså) er også veldig bra, spesielt for den som er opptatt av den tyngre rocken.

Rockipedia

Selvsagt vil vi slå et slag for vårt eget Rockipedia. Her kan du lese biografien til norske artister, sjekke diskografien, og høre på en mengde låter – blant annet mange låter du ikke får hørt andre steder på nett (du kan streame to minutter av hver låt).

Hva har vi glemt?

Mye er nevnt, men mye er også glemt:
Hvilke andre steder oppdager du ny musikk? Kommenter under!
Tips oss og andre lesere om gode blogger, radioprogrammer, nettsteder, magasiner, etc!

Både Wimp og Spotify imponerer med god lyd, og forskjellene er små. Du kan velge mellom maks troverdighet eller litt mer «ompa-ompa».

Etter lanseringa av streamingtjenesten Wimp 19. februar, har det blitt diskutert og ment mye om hvilken plattform eller applikasjon som er best; Wimp eller Spotify. Mange gode argumenter for og mot har kommet fram, men fortsatt var et viktig spørsmål ubesvart:

Hvilken plattform leverer den beste lyden?

Selv om noen har konkludert, har vi ikke sett en grundig test av plattformene ennå. Derfor har Rockheim i samarbeid med Soundgarden i Trondheim gjennomført en blindtest av de to streamingtjenestene, for å høre hva forskjellen på dem er.

Det skal vise seg at de begge leverer, litt overraskende for noen i panelet, svært tilfredsstillende lyd. Forskjellen mellom de to er små, men den ene synes å levere lyden mer «slik den er», mens den andre har en litt tydeligere profil på sin gjengivelse – og derfor leverer sterkere på visse typer musikk.
Mer om dette lenger ned.

Metode

* Vi gjennomførte testen på lytterommet til Soundgarden, på en våt drøm av et high end-anlegg (se spesifikasjoner lenger ned).

* Vi kjørte blindtest, altså at paneldeltakerne ikke visste om det var Wimp eller Spotify som spilte til enhver tid; de ble kalt «A» og «B».

* Parametre: Lyttepanelet hørte etter, og ga poeng for: Bassgjengivelse, oppløsning i mellomtonen, luftighet i diskanten og dynamikk.

* Poengskala: Vi opererte med en skala fra 1 til 10, der 10 er topp. De første to låtene vi spilte, spilte vi opp mot cd-kvalitet. CD-ene definerte hvordan en 10′er skal høres ut.

* Vi spilte en mengde forskjellige artister og uttrykk: Kari Bremnes, Jarle Bernhoft, Siri Gjære, Pony the Pirate, Montée, Donkeyboy, Jonas Fjeld og Röyksopp.

Oppdatering:
* Begge tjenestene ble testa på den høyeste kvaliteten de leverer. (Les mer om dette i kommentarfeltet til denne saken.)

Lyttepanelet

Vi fikk låne ørene til disse velvillige personene:

Stig Aune, Butikksjef på Soundgarden i Trondheim.
Marius Thorvaldsen, bookingansvarlig og dj på baren Brukbar og nattklubben Supa i Trondheim.
Ivar Håkon Eikje, konservator på Rockheim.

(Så det er sagt: Ja, vi prøvde hardt å også få tak i kvinner til denne testen.)

Poenggivning

Uten mer nøling presenterer vi konklusjonen i testen: Som diagrammet viser, er det totalt sett veldig lite som skiller lyden til hver enkelt. Men vi ser også at lytterne har bedømt ganske forskjellig (mer om det under skjemaet).

Som vi ser, har to av testerne, Marius og Ivar, Wimp knapt foran Spotify. De mener begge at bassen og dynamikken til Wimp er bedre enn hos Spotify. Lytteeksperten Stig mener omvendt.

Marius: – Det kan synes som om vi «brukslyttere» liker det lille ekstra oomphet som Wimp leverer?

Stig: – Ja, det kan tenkes. Jeg har en mistanke om at Spotify leverer lyden mer «slik den er», mens Wimp ved komprimeringa tar litt tydeligere valg, og farger lyden mer.

Ivar: – Jeg må si at det var veldig vanskelig å høre forskjell, det vippet fram og tilbake fra låt til låt. Men det virka på meg som om den musikken som var komprimert en del fra før, typisk «radioproduksjon», ble gitt mer liv av Wimp.

Stig: – Det tror jeg kan stemme, ja. Jeg ble også i tvil. Her er det så jevnt at det kommer mye an på hva slags musikk du hører mest på. Det går som du sier til det nivået der du nesten må velge plattform i forhold til hva slags innspilling du hører på.

Vi lar Stig Aune konkludere testen:
- Alt i alt er dette imponerende fra begge plattformene; det er nesten sånn at det blir aktuelt å bruke Wimp eller Spotify i lytterommene våre. Totalt er kvalitetsforskjellen på dem ørliten, men de skiller seg ved at Spotify er mer troverdig, mens Wimp gir litt mer «ompa-ompa». Men det viktigste av alt: Begge er fullgode til vanlig lytting, og jeg tror at for vanlige brukere på vanlige anlegg, så er lyden helt opp mot CD-kvalitet.

Spesifikasjonene til testanlegget:

Individuell poenggivning

Stig

Marius

Ivar

En stor takk til Soundgarden og Stig Aune for all hjelp og velvilje i gjennomføringa av testen! Takk også til Stein Risstad Larssen som satte oss på tanken om å lage test.

En bildeserie som forklarer Wimp finner du her, hos PC World.

LES OGSÅ: Wimp vs. Spotify: Den ultimate lydtesten

Norsk redaksjon

Mange har allerede kjennskap til – og abonnement på – Spotify, som har vært på banen med en tilsvarende tjeneste siden 2008. Flere steder debatteres det for og mot Wimp vs. Spotify, og det virker som mange foreløpig er avventende. Platekompaniet og Telenor peker på enkelte fortrinn med Wimp framfor Spotify, og framhever spesielt at Wimp har en norsk redaksjon som redigerer hva som velges ut til forsida og diverse anbefalinger – og dermed kan tilpasse tjenesten til et norsk publikum. Platekompaniet har da også bevist at de har teft for hva nordmenn har lyst til å høre på.

Lover mer penger til artistene

En annen fordel for Wimp er at artister og selskaper er skeptiske til den relativt beskjedne pengestrømmen fra Spotify, og forventer større inntekter fra en ren abonnementstjeneste; denne velviljen kan gi fordeler for Wimp med tanke på utvalget av artister og utgivelser. Det er nærliggende å tro at den dagen streamingtjenestene finner den mest effektive prisen på streaming, vil den aktøren med det største utvalget (og den beste søkemotoren) komme godt ut av konkurransen.

Den viktigste utfordringa for Wimp synes å være å rekruttere (nok) brukere. Alliansen med Telenor, og muligheten for kobling mot spesifikke mobilabonnementer, kan vise seg å bli mye verdt for Wimp.

Fordeler og ulemper

* Wimp bruker mer maskinkraft enn Spotify.

* Med Wimp har du ikke muligheten til å «ta med» låter offline – du må være på nett for å spille musikk.

* Wimp er utelukkende en betalingstjeneste, og bruker ikke modellen til Spotify med gratis musikk mot reklame. Dermed har Wimp mer muskler og goodwill enn Spotify vis a vis plateselskapene. Samtidig vil det senke hastigheten drastisk når det gjelder å øke antallet brukere.

* Wimp har en norsk redaksjon, og fronter nye utgivelser generelt – og norsk musikk spesielt – bedre enn Spotify. Sånn sett kan nok Wimp være bedre for norske brukere og artister. Platekompaniet har jo også tidligere vist at de har teft for hva folk vil høre på.

* Mulighetene for deling og utforsking av spillelister og favoritter virker å være mer utvikla hos Wimp.

* Wimp skal ha flere norske titler og artister tilgjengelig enn Spotify.

* Wimp har muligens også flere utenlandske artister tilgjengelig (blant annet finner du Metallica og Pink Floyd på Wimp, og ikke på Spotify).

* En foreløpig ulempe for Wimp er at mange har bygd opp omfattende spillelister på Spotify, og disse kan foreløpig ikke eksporteres til Wimp.

* Spotify er foreløpig bedre integerert mot mobile plattformer (Iphone, Google Android, etc.) enn Wimp.

* Musklene til Platekompaniet og Telenor kan være både en fordel og en ulempe for Wimp: Stayerevnen kan være veldig stor (det avhenger så klart av eiernes innsatsvilje), samtidig som mange kan synes det er lettere å føle seg knytta til pioneren eller originalen Spotify. Samtidig, og dette er det kanskje ikke så mange som vet, så eies majoriteten av akskjene i Spotify av de fire store plateselskapene (EMI, Universal, Sony BMG og Warner).

* [nytt punkt, lagt til mandag 1/3/2010] Lyd: Det er tydeligvis uenighet om hvem som leverer best lyd av de to tjenestene (se kommentarfeltet under for detaljer). Hvis du er i stand til å redegjøre for hvilket format som gir best lyd, legg igjen en kommentar!

(Vi tar forbehold om at noen av disse punktene kan inneholde feil – lista er en oversikt over noen av argumentene som har kommet fram fra forskjellig hold. Bruk kommentarfeltet hvis du oppdager noe som ikke stemmer – eller noe du er uenig i.)

Les også hva Dagbladet, VG og Ballade skriver om Wimp.

For første gang kjøper nordmenn mer norsk enn internasjonal musikk.«Norsk musikk omsatte i fjor for NOK 233 mill. (ut fra lager), internasjonalt omsatte for 226 mill., og klassisk musikk for 26.mill. Norsk musikks andel av totalsalget i 2009 var dermed på rekordhøye 48 prosent», melder IFPI på sine nettsider.

Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstogas «Strålande Jul» solgte hele 400 000 eksemplarer i 2009.

Pengestrøm fra streaming

Gode nyheter for den norske platebransjen og norske artister, altså. Norge har også en høy andel av Spotify-brukere; 600 000 nordmenn bruker den svenske streamingtjenesten.

Spotify vil ikke oppgi hvor mange av disse som har betalingsabonnement (premium-abonnement), men veksten i streaming i Norge er på 1200 prosent fra 2008 til 2009, og omsetninga på streamet musikk var i fjor på 13 millioner, mot 1,7 millioner i 2008. Det melder Dagens Næringsliv i dag.

Mindre piratkopiering

Pila peker altså bratt oppover for omsetning av digital musikk. Jonathan Forster fra Spotify sier også til Dagens Næringsliv at undersøkelser viser at 95 prosent av Spotify-brukerne laster ned mindre ulovlig.

Alt i alt svært gode tendenser for norske artister og norsk musikk; «platebransjens død» er utsatt ei stund til.