Publisert 24. oktober 2013 av Arvid Skancke-Knutsen

40 år siden ”Ragnarock”-filmen hadde premiere

I første halvdel av 1970-tallet var det voksende interesse for både folkemusikk og rock. Arrangørene bak Ragnarock-festivalen i 1973 traff tidsånden på kornet, og lagde attpåtil Norges første helaftens konsertfilm for kino.

 

ragnarock 73

(trykk på bildet for å se hele forsiden av Ragnarock-programmet i 1973)

Den 17. juni 1973 begynte et langt opptog av unge folk å trekke oppover mot Holmenkollen i Oslo. Det ble til slutt nærmere 30 000 personer. De fleste betalte de tyve kronene det kostet å slippe inn, selv om en del fant ut at det gikk nokså greit å snike seg inn også. Dette var tross alt Norges svar på Woodstock, der nærmere en halv million mennesker til slutt hadde sluppet inn gratis.

Initiativtager til festivalen var Arne Philip Fraas, som selv hadde studert film og fjernsyn i USA. Han fikk bl.a. med seg Stein Robert Ludvigsen som festivalsjef, mens Centralfilm AS ønsket å lage en helaftens kinofilm av konseptet.

Fraas har selv fortalt at mye av inspirasjonen til Ragnarock var suksessen Christiania Fusel & Blaagress hadde hatt med instrumentalen ”Fanitullen”, samt samarbeidet mellom Bergensbandet Saft og spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa. Dette var tidlige forsøk på å blande norsk folkemusikk og rock, noe som ikke alle var like begeistret for.

Osa fryktet at opptredenen på Ragnarock ville bety at han mistet statsstipendiet sitt, og skrev til Kultur- og Kirkedepartementet for å forsikre seg om at det ikke ville skje. Musikk-Norges mektigste mann på denne tiden, Egil Monn Iversen, nektet da også Osa og Saft å opptre sammen på Spellemannprisen for 1974.

Ragnarock er en stor og viktig milepæl i norsk populærmusikkhistorie, ikke minst fordi den første festivalen i 1973 er så godt dokumentert. Det kom ut en LP-plate med flere av gruppene som hadde opptrådt på festivalen. Og 1. november 1973 var det duket for Norges første rockefilm, som dessuten var den første norske kinofilmen i stereo. Selve premieren fant sted på Colosseum i Oslo, samt i fire andre norske byer.

Filmen starter med et opptak av Aunt Mary, som dessverre ikke fikk spille under selve festivalen. Senere får man se bl.a. Saft, Sigbjørn Bernhoft Osa, Prudence og Popol Vuh, i tillegg til artister fra Sverige, Danmark og England. De største avisene her hjemme var generelt positive, og roste særlig filmen for sitt gode fokus på skandinaviske artister.

I alt 19 000 musikkinteresserte kjøpte billetter til Ragnarock i 1973. Det er likevel anslått at det reelle publikumstallet var mellom 25 000 og 30 000. Dette ble først et reelt problem året etter. I 1974 solgte arrangørene ikke mer enn 13 000 billetter, mens nærmere 30 000 skal ha vært til stede.

De siste to årene til Ragnarock-festivalen kan du lese mer om her.