Publisert 31. oktober 2013 av Arvid Skancke-Knutsen

Arven etter kvinneåret: Kulturen, opprøret og drømmen

I 1979 sto Anne Grete Preus på scenen på Kalvøya som frontfigur for Verdensorkesteret.

Kjerringrokk og Amtmandens Døtre var de ledende gruppene innen den feministiske musikkbølgen som skylte inn over Norge i første halvdel av 70-tallet. De ble begge oppløst etter nokså kort tid, og så først ikke ut til å få så mange arvtagere.

Men i juni 1979 kom det i stand en egen kvinnekulturfestival i Oslo, som ble avsluttet med en stor konsert på Kalvøya. Initiativtagerne var bl.a. Rita Westvik, som hadde spilt i Isenkram, og Hege Rimestad fra Amtmandens Døtre. Rimestad var nå blitt medlem i Veslefrikk, og fikk med seg bl.a. Anne Grete Preus og Marit Mathiesen fra Ny Von på scenen. Anne Grete Preus var også konferansier, sammen med Kari Svendsen og Marianne Krogness fra Tramteatret.

Kvinnefestivalen i 1979 fokuserte både på rockekurs, politiske debattter, litteratur, teater, brukskunst og musikk. Festivalen ga rundt 70 000 kroner i overskudd, noe som gjorde det mulig å starte arbeidet med å etablere et eget senter for kvinnekultur. AKKS startet opp i 1982, og har siden jobbet med å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikkbransjen.

AKKS var de første årene i Blitz-huset i Oslo, der vi også finner RadiOrakel – som antagelig ble verdens første kvinneradio. Også RadiOrakel mottok et større tilskudd fra kvinnekulturfestivalen to år før. Selve Blitzhuset var et resultat av husokkupasjoner i hovedstaden, som igjen sprang ut av noe av den samme stemningen som Veslefrikk beskriver ”Vi mener ikke i morra” fra 1978.

I dag har AKKS for lengst flyttet fra Blitz, og har filialer i flere norske byer. De startet også sitt eget plateselskap, Stiff Nipples Records, som i 1993 ga ut sin første samleplate med hovedvekt på kvinnelige utøvere. Her medvirket bl.a. Mari Boine, Xisters, Meduza og Bøyen Beng.

Kjerringrokk og Amtmandens Døtre var nok de første politiske og feministiske gruppene her hjemme, men alt på 60-tallet fantes det flere rene jenteband. Blant disse var Dandy Girls fra Hønefoss, The Playmates fra Trondheim og Red Hot Peppers fra Oslo. Utover på 70-tallet ble det også stadig vanligere med kvinnelige musikere i bandsammenheng., uansett om musikken var politisk orientert eller ikke.

Kanskje handlet mye av den politiske musikken her hjemme om en drøm. Men mye av drømmen ble også virkelighet, samtidig som Norge for alvor tok de første skrittene inn i oljealderen og datatiden.

Rockheims hovedutstilling i 2013 handler om kjønnsroller og kjønnsidentitet i norsk musikkliv, og har tittelen ”I Dreamt I Was A Real Boy”. Du kan lese hele programkatalogen på denne siden.