Publisert 25. januar 2011 av Terje Nilsen

Bransjens siste idealist

Audun Tylden (1948 – 2011) døde mandag av hjerteinfarkt på et sykehus i Grasse i Frankrike, etter lengre tids sykdom, 62 år gammel.

Tylden var i Provence i Sør-Frankrike for å besøke sin gode venn og forretningspartner gjennom 30 år, Tom Hovde, og samtidig delta på den årlige bransjefestivalen i Midem, Cannes.

Engasjement: Audun Tylden i ivrig passiar med Rod Argent fra legendariske The Zombies. Bildet er tatt backstage på Bill Graham’s Fillmore West i San Francisco høsten 1970. The Shirrows var oppvarmingsband for The Zombies i Trondheim, 28.9. 1964, da engelskmennene var på sin første Europaturne.

Vossingen Audun Tylden kom tidlig på 60-tallet til Trondheim og begynte på realskolen, på samme skole som blant annet Tom Hovde gikk. Tom spilte i byens tøffeste beatband The Shirrows og hadde det lengste håret. Etter en konsert i Studentersamfundet ble unge Tylden så grepet at han umiddelbart tok på seg jobben som gruppens manager. Og den 24. oktober 1964 gikk bandet i ABC Studio i Oslo og spilte inn sin nå så legendariske single “Jenny Jenny”. I regi av A.T. Sound Music Agency så klart! Samme mann sto også bak skoleavisa “Vi i sentrum”, senere “Vi i klubben”, et navlebeskuende organ som kastet sine øyne på popmiljøet i byen. Audun gjorde seg tidlig bemerket i musikkmiljøet.

I 1967 satte vossingen kursen sørover mot hovedstaden. Han fortsatte skolegangen og reiste deretter til USA, tok sin BA i business administration på Golden Gate College. Planen var å komme seg inn i musikkbransjen der borte, men tilfeldighetene ville det slik at under en ferie hjemme fikk Tylden tilbud om å begynne i Norsk Phonogram som reklamesjef. Men han fikk tid til å infiltrerte seg i den amerikanske musikkbransjen og jobbet som frilanser for ymse medier, blant annet var han på Bill Grahams Fillmore West i San Francisco høsten 1970.

Etter kort tid hos Norsk Phonogram rykket han opp til å bli ansvarlig for norskrepertoaret i selskapet, og i 1976, da Phonogram og Polydor ble fusjonert til PolyGram, fikk han ansvaret for all norskproduksjon hos begge selskapene. Det resulterte i over 70 LP-produksjoner og et lass med singler i året.

I 1982 sluttet han hos PolyGram og startet opp Slagerfabrikken sammen med Tom Hovde og Jan Paulsen. Dette selskapet holdt det gående i nokså nøyaktig 10 år. Etter hvert ble dette selskapet også fusjonert inn i PolyGram. I 1992 opprettet han, sammen med Tom Hovde, Tylden & Co. AS, et uavhengig plateselskap som i disse dager er på vei over til Warner.

Ildsjel: Plakat for The Shirrows-konsert i Tyldens regi.

Audun Tylden ble i 2008 tildelt bransjeprisen under utdelingen av Spellemannprisen, og i 2009 mottok han Kongens fortjenestemedalje i gull. Tidligere i karrieren har Tylden blitt tildelt Bjellesauprisen av bransjeorganisasjonen FONO. Prisen mottok han i 2004 for å ha stått på for norsk musikk og norske artister i 30 år. Han hadde sentrale verv i norsk musikkbransje som styreformann i FONO og leder av Spellemannkomitéen.

Audun Tyldens bortgang er forferdelig trist, ikke bare for den nære familien, men også for norsk musikkbransje generelt. Han var uredd, talte så absolutt artistenes sak og var en raus og morsom samarbeidspartner. Hans genuine interesse for musikk var viden kjent og han var som en idealist å kjenne, til tross for over en mannsalder i bransjen. Han gikk den harde veien mot målet og tok erfaringene med seg inn i en bransje som så absolutt var moden for endringer.

Nachspielene på Spellemannprisen blir ikke de samme etter dette, for var det noe som kjennetegnet både dem og Tylden & Co AS så var det nemlig det folkelige, rause og jordnære.

Vi lyser fred over hans minne.

Av Terje Nilsen

  • Pingback: Tweets that mention Bransjens siste idealist « Rockheim -- Topsy.com()

  • Knut Skyberg

    Jeg vil bare slutte seg til dine flotte minneord, Terje. Ikke bare var han en klippe i norsk musikkliv, han hadde også meget god smak. Som meg var en av hans aller største favoritter the Zombies. Han var også en av de legendariske vinylsamlergutta – Arve Strømsæther (som i likhet meg meg var en stor Hollies-fan) og Lars Keilhau, som vi heldigvis fortsatt har blant oss. Hva skulle Rockheim og alle som er interessert i populærmusikk-historie gjort uten disse og noen andre pionerer?