Publisert 9. juli 2012 av Magne Gisvold

Disse blir innlemmet i Hall of Fame 19. august!

Avstemningsjuryen har talt, og om en drøy måned skal Dumdum Boys, Jan Eggum, The Pussycats, Terje Rypdal og Jahn Teigen innlemmes i Rockheim Hall of Fame.

Artistene som skal innlemmes i Hall of Fame i år ble offentliggjort ved pressekonferanse på Rockheim i dag kl 11. De som innlemmes i 2012 er altså:

Dumdum Boys
Jan Eggum
The Pussycats
Terje Rypdal
Jahn Teigen

Vi presiserer igjen at disse artistene ikke er innlemmet ennå – de vil bli innlemmet i en seremoni den 19. august.

Innlemmelsesseremonien vil i år finne sted på Britannia Hotell, i den legendariske Palmehaven.

I tillegg til de som innlemmes og andre spesielt inviterte, vil seremonien være åpen for publikum, og billetter vil bli lagt ut i god tid før arrangementet.

Spesielt er vi glade for å fortelle at det blir produsert en tv-sending for TV2 under seremonien. Seremonien vil dermed bli sendt på TV2 søndag 9. september kl 20.

(For den som ikke kjenner til innretningen til RHoF, så finner man både kriteriene for nominasjon/innlemmelse og organiseringa av nominasjonskomite og avstemningsjury her: http://www.rockheim.no/hall-of-fame/om-hall-of-fame/)

Kort om artistene

Dumdum Boys har for mange vært Norges ledende rockeband siden gjennom­bruddet i 1988. De mottok Spelle­mann­prisen i tre år på rad – i kategorien rock – for sine tre første album­utgivelser. En unik prestasjon.

Dumdum Boys har en genial låtskriver og gitarist i Kjartan Kristiansen – ingen kan som han komme opp med tekstlige one-linere og fengende gitarriff som setter seg i hjernebarken til publikum. Og få kan framføre one-linerne med større autoritet enn vokalist Prepple Houmb

Platedebuten var singelen «Sorgenfri» i 1986, som ble utgitt på eget selskap, mens debutalbumet BLODIG ALVOR NA NA NA NA NA ble innspilt i 1987 og utgitt i 1988. Nylig slapp bandet sitt 10. album: TI LIV.

Dumdum Boys satte en ny standard for norsk rock, der alt stemte fra første album – tekstene, musikken og ikke minst attitud’en: Alle forstod – og forstår – at Kjartan og Prepple er rockestjerner, like store som noen av dem du har hørt om i utlandet – selv om de synger på norsk.

Jan Eggum er en av våre ypperste singer/songwritere, en låtskriver som er like avansert melodisk som tekstlig. Han skiller seg fra andre norske visesangere ved at han trekker inn bossa nova og andre latin-amerikanske influenser, og ikke bare den mer tregreps-baserte anglo-amerikanske folk-musikken.

Før gjennombruddet forsøkte han å bli pop-stjerne i London, men han ble aldri mer enn pub-stjerne og dro desillusjonert hjem til Norge,hvor han spilte inn sitt selvtitulerte debutalbum i 1975. Et album som inneholdt uhørt sterke sanger som «Kjære halvbror» og «De skulle begrave en konge stor».

Det store gjennombruddet kom med albumet «Heksedans» i 1976, som inneholdt klas­sikeren «Mor jeg vil tilbake», mens Eggums mest kjente sang, «En natt forbi», som opprinnelig hadde vært skrevet i London, med engelsk tekst «Alone, awake»,først ble utgitt på albumet med samme navn i 1979. Da hadde Wenche Myhre forlengst gjort sangen kjent på norsk.

Jan Eggum har samarbeidet med en rekke store norske artister – mest kjent er samarbeidet med Gitarkameratene Halvdan Sivertsen, Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde. Jan Eggum feiret 60-årsjubileet med hele tre dobbeltalbum i 2011. Samme år mottok han Spellemannprisens hederspris.

The Pussycats var det første fenomenet i norsk rock, den første ordentlige popgruppa i Norge – både med tanke på musikken, produksjonen og ikke minst image­byggingen! Eventyret begynte da manager Sten Ekroth kom over gruppa The Arctic fra Tromsø på nattklubben Blue Star i Stockholm. Han likte det han så og hørte, tok over kontrollen og omskapte bandet til The Pussycats.

Ekroth lanserte bandet ved hjelp av masse penger og til dels tvilsomme forretningstriks – og var fast bestemt på å gjøre The Pussycats til verdensstjerner. Gruppa pang-deuterte med singelen Ebb Tide / Cadillac i 1965. Og den 24. juni samme år stilte gruppa som oppvarmere for The Rolling Stones i Sjølysthallen. En begivenhet som senere ble mytologisert ut overt alle propo­sjoner.

Debutalbumet PSST! PSSST! ble hyllet både i pressen og av publikum. Ingen andre rockeband hadde til da klart å gi ut et album med tilsvarende internasjonalt tilsnitt, både når det gjelder låter, musisering og produksjon. Men det tok ikke lang tid før gruppa begynte å rakne. Ekrothspenger tok også slutt etter et års tid. Men gruppa rakk å gi ut album nummer to: MRRR… MRRR… i 1966. Også den plata ble hyllet av såvel presse sompublikum.

Til tross for diverse forsøk på å relansere gruppa, var popeventyret over i løpet av et par år. Men musikken de produserte har en soleklar plass i norsk popu­lær­musikks historie – og derfor også i Rockheim Hall of Fame.

Terje Rypdal er en meget respektert musiker og komponist, en inter­nasjo­nalt anerkjent gitarist som opererer innenfor både pop, rock, jazz og samtids­musikk. Bare 14 år gammel var han med på å starte den shadowsinspirerte gruppa The Van­guards, som ble et av de mest populære og betydningsfulle gruppene i Norge på 60-tallet. Da gruppa la om stilen i 1965, og ga ut sangen «Mot ukjent sted», som ble gruppas største kommersielle suksess, sa Terje Rypdal takk for seg – han mislikte stilskiftet sterkt og forlot bandet til fordel for det Cream-inspirerte bandet «Dream».

I 1969 giftet Terje Rypdal seg med Inger Lise Andersen, som fra da av tok navnet Rypdal. Sammen ga de blant annet ut noen svært ukonvensjonelle versjoner av komposisjoner av Bob Dylan og Michel Legrand. Terje Rypdal brøt også alle konvensjoner med Melodi Grand Prix-komposisjonen «Voodoo», der Jahn Teigen opptrådte i skjellettdrakt.

Terje Rypdal har satt varige spor innen pop og rock-sjangeren, men i dag er han enda mer anerkjent for det han har bidratt med innen samtidsmusikk og jazz. Særlig viktig er hans innsats innen moderne jazz og det lange samarbeidet med plate­selskapet ECM. Med Rypdal som den sentrale figuren snakker man om et «Nordic sound» innen moderne, eksperimentell jazz.

Jahn Teigen er en av de mest markante, fargerike og mest betydningsfulle artistene innen norsk populærmusikk. Utstyrt med et ubestridelig talent, en sjelden stemmeprakt og en voldsom drivkraft, dro Jahn Teigen fra Tønsberg og ut i verden for å bli popstjerne.

Platekarrieren startet med The Enemies fra Tønsberg, så fulgte en periode med den engelske rockegruppa Red Squares og den israelskegruppa Lions of Juda, før Jahn Teigen kom tilbake til Norge i 1971 og ble vokalist i gruppa Armand Sumpe Dur Express, som senere ble til Popol Vuh ogPopol Ace.

Det virkelig kommersielle gjennombruddet kom i 1978, da han fikk 0 poeng med sangen «Mil etter mil» i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix. Nederlaget ble vendt til seier da de feiret 0 poeng med ei flaske champagne med en forbauset verdenspresse til stede. Det påfølgendfe albumet «This Years Loser» ble en kjempesuksess.

Siden den gang har Teigen hatt et duosamarbeid med Anita Skorgan, han har formidlet crazykomikk med Prima Vera. Han har spilt i musikaler og opera. I tillegg til at han har hatt en meget omfattende solokarriere.