Publisert 22. februar 2011 av Magne Gisvold

Har du et jukeboks-minne?

I forbindelse med åpning av jukeboks-utstillinga vår ble vi servert flere jukeboks-historier, både muntlig og skriftlig. Vi vil ha mer: Del ditt minne med oss her!

Fra en tidligere sak på rockheim.no sakser vi følgende meldinger:

Båris: Eg hugsar video-jukeboksen på R-senteret i Hovdebygda i 1986. 5 kr for ein musikkvideo. Blant utvalget: a-Ha.

MAGROME: Det var egentlig godt med platespillere på 50tallet, og hadde man ikke en platespiller så fantes det svært ofte en sveive-grammofon. Det var ytterst få jukebokser i Norge på 50tallet. De aller første kom til Norge i 1958 – 1959, det var kun enkelte “slengere” som fant veien hjem hit før den tid med “The Marshall care” og musikkglade sjøfolk.

For meg er jukeboksen en minnebok, vi har gjerne låter som er knyttet til spessielle hendelser i livet – noen gode minner og andre ikke fullt så hyggelige, som da kjæresten dumpet deg…. “Kan jeg hjelpe at jeg elsker deg ennu” med Gunnar Wiklund eller “It’s all over now” med Stones… Ønskekonserten spilte knapt en Elvis-låt før langt utpå 60tallet, derfor var “Etter skoletid” på Danmarks radio som vi hørte på dagtid, kvelden lyttet vi til Radio Luxembourg – your station of the stars!

MAGROME: En video-jukebox – ikke en film jukebox? Er en video-jukebox å oppdrive i dag tro?

Her er litt info om filmjukeboksen. Franske Scopitone og Italienske Cinebox var nesten en sensasjon på 60 tallet. Scopitone hadde 36 valg og var en 16mm film som var pålagt magnetisk lydstripe og framvist på en skjerm ved hjelp av en god gammeldags filmprojektor. Jeg husker boksene som rett og slett store stygge monstre på “Grava” i Oslo og på kafeén i de gamle Lierbakkene utenfor Drammen. Innkastet var 5 kroner som var litt penger på den tiden. Det er ikke mange av disse boksene som “lever” i dag, nå er de nesten like enestående og sjeldne som da de kom i 1960.

Hva er den første jukeboksen du husker? Hvilke låter var populære? Hva kostet det å spille en låt? Kommenter under!

Sjekk ut nettutstillinga vår på juke.no!

  • Bjørn Bakke

    Ca. 1967-68: Skoleelev, så student. Jobba på brygga (Oslo havn) med lasting og lossing i skolens ferier. Strøjobb/ dagarbeid. Minnet er fra varme, solrike sommerdager: Til sentrum med første T-bane (kl. 5.15), gikk til Gamle Losjen der bryggekontoret som fordelte jobbene/ båtene holdt til, skrev oss på liste eller la igjen “bryggekortet” (grått kort som vi fikk etter å ha jobba der en del).

    Hadde så ca. en time til opprop og fordeling av jobber klokka 7. Tida tilbragte vi på gamle, hederskronede VIPPETANGEN KAFÉ (et slags landemerke der ute; lå i et gult trehus, forlengst revet. Er vel den Øystein Sunde, noe misvisende, omtaler som “Vippetangen konditori.”).

    Kom inn, kjøpte kaffe, tok fram myntene, la penger på jukeboksen, valgte musikken og satt der og venta til oppropet kl. 7 og hardt, utendørs bryggearbeid resten av dagen. I timen på kaféen, med jukeboksen på (husker særlig “A Whiter Shade of Pale”), sterk kaffe og morgensol inn av vinduet: Da var livet godt!

  • Pingback: Tweets that mention Har du et jukeboks-minne? « Rockheim -- Topsy.com()

  • Jens Magnus

    Jeg poster sujett til en kortfilm som aldri ble lagd. Minner om en jukeboks:

    (Tyrifjorden, 1964)

    En familie på hyttetur.

    Henrik er 9 år. Johan er 13. Deilige dager ved fjorden.

    Mor ber dem ta prammen med påhengsmotor til Sundvollen og handle.

    Det er høysommer over Tyrifjorden. Henrik vil gjerne styre, men Johan er sjef om bord og eldst. De to guttene er varme når de ankommer Sundvollen, og går innom gjestgiveriet og kjøper is. I hjørnet står en jukebox.

    Henrik blir stående ved vinduet og spise is. Johan går bort til jukeboxen.

    Han putter på en krone og maskinen spiller Beatles-hiten ”Can’t buy me love”.

    Henrik stivner der han står. De uimotståelige vokalharmoniene og det rytmiske drivet treffer ham i mellomgulvet, og setter i gang noe som han aldri før har kjent maken til.

    Etter å ha spist isen, handler de to guttene inn for moren, og går ned til båten igjen. Johan prater i vei om båt og motor, men Henrik er fraværende. I hodet hans koker det en strofe fra platen de akkurat har hørt, og han klarer ikke å skru den av. Alt annet han hører er som i en tåke. I hodet hans er det kun en ting som er tydelig og sterkt; stemmene som synger ”Can’t buy me love”.

    Sangen blir en del av lyden i den lille påhengsmotoren; den dukker opp i måkeskrik og i lyden fra trailerne på E16.

    Henrik sitter fortapt foran i båten. Brorens forsøk på å få kontakt med ham gir ikke resultater. Han er ikke en gang interessert i å styre.

    Noe har skjedd med niåringen. Noe som vil prege hele hans liv.

    (epilog)

    Henrik er 30 og spiller i band. Bandet er på spillejobb og i garderoben på spillestedet står en fin jukebox.

    Henrik spør eieren av stedet hvor jukeboxen kommer fra. Han kjøpte den av en kar som skulle bygge om Sundvollen Gjestgiveri.

    Backflash.