Publisert 2. februar 2011 av Vigdis Sjelmo

Ny utstilling: JUKEBOKS!

Fra jukeboksens inntreden har den fylt mange funksjoner, som både møbel og sosialt medium. Den har vært en forutsetning for – og et symbol på – sosialt samvær, og bevitnet både dansing, kyssing og slåssing.

Utstillinga JUKEBOKS! åpna på Rockheim 10. februar. I utstillinga vises et utvalg jukebokser produsert i årene mellom 1947 og 2010, og vi ser hvordan jukeboksens design, symbolverdi og bruk av avspillingsteknologi har endra seg med tida.

Se bildegalleri av jukeboksene i utstillinga her!

Utstillinga skal også ut blant folk, ved at vi oppretter ei «satellittutstilling», der folk som eier jukebokser på offentlige steder – kafeer, barer, biljardhaller, etc. – kan sende foto av jukeboksen sin til oss, og vi utstyrer dem med plakett med informasjon om den aktuelle jukeboksens historikk og betydning, og plakat for utstillinga. Mer om satellittutstillinga kommer etterhvert!

Utstillinga tar oss med gjennom Jukeboksen utvikling, med bokser fra 1947 fram til den nyeste jukeboksen på markedet, produsert i 2010.


Kyssing og slåssing

Mange forbinder jukeboksen med kafeen, puben, lokalet – stedet man dro til for å høre musikk i fellesskap med andre. Jukeboksen ble på denne måten et symbol på – og ofte en forutsetning for – sosialt samvær. På 1950-tallet hadde de færreste private platespillere, radioen dominerte i hjemmene, og man var heldig om man fikk servert en rockelåt på Ønskekonserten.

Jukeboksen som tidsmaskin, Dinosaur eller UFO?

Fra å være det nyeste innen design representerer de klassiske jukeboksene i dag minner om noe som har vært. Designet på mange jukebokser er inspirert av utviklinga innen bil-, fly- og raketteknologi. Jukeboksen er en tidsmaskin som kan ta oss bakover, men også framover i tid. Mange ser på jukeboksen med et nostalgisk blikk, men vi kan også forestille oss å være på 50-tallet og se jukeboksen som en teknologisk nyvinning som peker mot vår egen tid.

Symbolverdi

Jukeboksen er mer enn en musikkmaskin: Den er et stemningsskapende møbel med symbolverdi. På tross av at avspillingsmediene har blitt mindre og mindre i fysisk størrelse, produseres det fortsatt store jukebokser. Et godt eksempel på dette er den klassiske jukeboksen fra 1947, Wurlitzer 1015, produsert for å spille 78-plater. I 1987 ble det laget en ny versjon av denne kalt Wurlitzer One More Time, med samme utseende men for cd-format. I 2010 ble det lansert enda en ny versjon av denne for Ipod. Mange forbinder Ipoden med hodetelefoner og private lytteopplevelser. Ved å sette en Ipod inn i en jukeboks forsvinner Ipodens private karakter.

Spillelister og musikk som sosial aktivitet

Selv om teknologien forandrer seg og tilgjengeligheten på musikk er større i dag enn for 60 år siden, er mye uforandret. På samme måte som i en jukeboks komponerer man i dag spillelister som består av utvalgte favoritter. Disse kan man dele på nettet eller lagre på datamaskiner og mp3-spillere, for senere å plugge inn i et hvilket som helst lydanlegg og dele med andre. Kyssing og slåssing til musikk forekommer fortsatt den dag i dag, om lyden kommer ut av en jukeboks eller en pc!

Velkommen til ei utstilling som er mynta på deg!

Av Vigdis Sjelmo

  • Pingback: Tweets that mention Ny utstilling 10. februar: JUKEBOKS! « Rockheim -- Topsy.com()

  • MAGROME

    Det var egentlig godt med platespillere på 50tallet, og hadde man ikke en platespiller så fantes det svært ofte en sveive-grammofon. Det var ytterst få jukebokser i Norge på 50tallet. De aller første kom til Norge i 1958 – 1959, det var kun enkelte «slengere» som fant veien hjem hit før den tid med «The Marshall care» og musikkglade sjøfolk.

    For meg er jukeboksen en minnebok, vi har gjerne låter som er knyttet til spessielle hendelser i livet – noen gode minner og andre ikke fullt så hyggelige, som da kjæresten dumpet deg…. «Kan jeg hjelpe at jeg elsker deg ennu» med Gunnar Wiklund eller «It’s all over now» med Stones… Ønskekonserten spilte knapt en Elvis-låt før langt utpå 60tallet, derfor var «Etter skoletid» på Danmarks radio som vi hørte på dagtid, kvelden lyttet vi til Radio Luxembourg – your station of the stars!

  • Båris

    Eg hugsar video-jukeboksen på R-senteret i Hovdebygda i 1986. 5 kr for ein musikkvideo. Blant utvalget: a-Ha.

  • MAGROME

    En video-jukebox – ikke en film jukebox? Er en video-jukebox å oppdrive i dag tro?

    Her er litt info om filmjukeboksen. Franske Scopitone og Italienske Cinebox var nesten en sensasjon på 60 tallet. Scopitone hadde 36 valg og var en 16mm film som var pålagt magnetisk lydstripe og framvist på en skjerm ved hjelp av en god gammeldags filmprojektor. Jeg husker boksene som rett og slett store stygge monstre på «Grava» i Oslo og på kafeén i de gamle Lierbakkene utenfor Drammen. Innkastet var 5 kroner som var litt penger på den tiden. Det er ikke mange av disse boksene som «lever» i dag, nå er de nesten like enestående og sjeldne som da de kom i 1960.

  • Jens Haftorn

    Til Båris og andre interesserte. Videojukeboks fantes. Thorn-Emi het den, og spilte videoplater. Boksen inneholdt 3 (med plass til en fjerde) VHD (ikke vhs elle laserdisc) videoplatespillere. Dette var vinylplater med 25 cm diameter, og ble spilt av kapasitvt med stift. Kvaliteten er hakket bedre enn vhs, og med stereo lyd. Videoboksen var ikke særlig spennende av utseende, men interessant nok historisk. 26″ fargemonitor på toppen av boksen, og lyd via eksternt anlegg. Har en slik boks i samlingen, men mangler selve hjernen som styrer spillerne.

    Ellers var det nok Mills Panoram sm var den første filmjukeboksen.

  • Georg Ogden

    Husker de hadde en Video-jukeboks på Høydakafeen i Moss i 1963/64. Innholdet var amerikanske jentegrupper og mye Johnny Halliday (fransk rockekonge). Tror ikke utvalgget av låter var noe særlig på disse ?