Publisert 15. juni 2010 av Magne Gisvold

Rockheim skriver: «punk»

For noen måneder siden inviterte vi folk til å diskutere om Rockheim skal bruke skrivemåten «punk» eller «pønk». Vi har lyttet, diskutert, og – omsider – gjort et valg.

Som den observante leser ser av tittelen, har vi altså bestemt at vi går for varianten «punk» som skrivemåte for musikksjangeren som først oppstod på slutten av 70-tallet.

Vi oppsummerer nå de viktigste argumentene som har kommet fram i debatten, slik at alle vet hvordan vi har resonnert. Debatten har pågått både på rockheim.no, Facebook, nrk.no og på kulturnettstedet underskog.no:

* Opprinnelsen. Det har vært argumentert både for «punk» og «pønk» av folk som var med da punken kom til Norge. Fortellingene er såpass mange på begge sider at neppe noen kan konkludere hundre prosent sikkert at den ene formen var den «opprinnelige» norske varianten, iallfall ikke at en av dem dominerte.

* Godt norsk. Fornorskningsargumentet kommer vel så mye fra vår nettredaksjon som fra publikum: Som offentlig institusjon bør vi bestrebe å skrive så mange fremmed-/lånord som mulig med «norsk» skrivemåte. Dette var jo selve utgangspunktet for at vi ville ha denne debatten. Vi var usikre på om det ville være riktig å fornorske i denne sammenhengen. Men igjen: Folk som anså eller anser seg som punkere stiller seg på begge side når det gjelder fornorsking også. Noe som bringer oss over i et annet tema:

* Politikk. Flere peker på at den opprinnelige punken var et apolitisk opprør som ble «invadert» av venstresida. Som en debattant skriver på Underskog: «[D]et er nok å spole 30 år tilbake og se hvem som pleide å stave p-ordet med ø, så skjønner man det meste. Sosialarbeidere, ml-ere, Ivar Dyrhaug, kultursosiologer, foreldre, lærere, sportsprester, speiderledere, ungdomsarbeidere og trolig Anders Heger.» En morsom spissformulering, som sikkert mange nikker gjenkjennende til. Samtidig er det naturlig å anta at mange som skriver eller skreiv «pønk» ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.

* Statistikk. Et google-søk viser at flertallet bruker stavemåten «punk». En grei måte å utelukke engelske tekster og ditto kontekster, er å søke på «punker» vs «pønker» på norske sider. U-varianten får 8610 treff, mot 3130 for Ø-varianten.

* Punkens natur. En kommer jo ikke unna hva begrepet punk faktisk betyr for folk. Som Mads Frantzen skriver, som en av de første til å kommentere saken: «Man burde vel optimalt sett stavet punk helt motsatt av hva Språkrådet befaler, men siden de ikke klarer å ta stilling ble det jo straks litt mer vrient.» Andre gir også uttrykk for at om Rockheim skriver «pønk» så vil de begynne å skrive «punk» på trass. Det er verdt å merke seg at det bare er de som vil skrive «pønk» som mener at Rockheim skal skrive det motsatte av dem selv. Dette argumentet kommer såvidt vi har registrert, ikke fra en eneste «punk»-er.

* Museets misjon. Siden hovedoppgaven vår er å bevare og formidle, og ikke fortrinnsvis å skape eller påvirke historien, i den grad det er mulig å ikke påvirke verden rundt seg, bør vi først og fremst sikte mot å beskrive virkeligheten så presist og nøytralt som mulig. Et begrep som punk, som er så knyttet til de fenomenene vi skal jobbe med, kan vi ikke lefle med uten at det får noen slags konsekvenser for oppfatninga og bruken av ordet. Vår mening er at her kan vi ikke være så progressive som vi kan når det gjelder språket generelt sett. Vi bruker gjerne a-endinger og kan skrive “skreiv” istedet for “skrev” – men når det gjelder fagfeltets nomenklatur må vi være konservative, og følge etter grasrota.

Konklusjonen blir altså at vi skriver «punk» i vår omtale av musikken og fenomenet. Vi tror det er et godt valg, fordi begrepet som er mest brukt blir ivaretatt, samtidig som de som motsetter seg statlig annektering av «sitt» ord også blir hørt.

PS. Vi har også fått innspill på at man kan eller må skille mellom musikksjangeren og den kulturelle bevegelsen eller det kulturelle uttrykket punk; at det første bør være punk, mens det andre skal hete pønk. Vi kaller nå begge deler konsekvent punk, og får heller vurdere å se an dette over tid, i forhold til den generelle utviklinga i språkbruken. Dette er ikke en debatt som kommer opp igjen med det første.

Vi kommer uansett til å tagge artikler som omhandler punk med både «punk» og «pønk» for søkbarhetens skyld.

  • Gorm Gullo

    Ja, nå mangler vel bare en solid utredning om det skal skrives råkk og påpp eller rock og pop?

    Eller; to solide utredninger må det vel minst kunne bli :-))

  • Spring Collection

    Når det som vi kjenner som “punk” (og her må gjerne museet irettesette meg) blomstret for oss rundt ´77, så var det i og for seg allerede over. To store flagskipa hadde Arturo Vega (Ramones) Malcolm McLaren (Sex Pistols) som kapteiner. Den “Vær ærlig – Gjør det selv”-greia er jo punken, og inna punken kom til Norge, så var det andre-generasjons punkere vi fikk servert. De ble kjørt og servert. Så om det er Norsk rocks historie… Da bør en vel skrive Pønk da… For alt vi gjorde var å spise det godteriet vi fikk servert. Pønk, i og for seg en negativ merkelapp på senere generasjoners “punk”, hjalp med å få noen til å se seg omkring. Det som gjør Norge interessant er post-punken og new-waven.

  • ThomasLG

    Punken kapra av venstresida? Det var vel heller utifra venstresida punken vokste fram, ikke utifra den partipolitiske venstresida, men utifra den rebelske og delvis anarkistiske venstresida blant datidens ungdom. Det var en i stor grad anarkistisk ideologi som lå bak punkens musikalske og lyrikalske prinsipper. Mulig det var annerledes her til lands når vi kom etter?