DKS

Gjennomførte DKS-program (Den Kulturelle Skolesekken)

Knitring, fuzz og beep (for 10. klasseelever vinter 2016)

Populærmusikkhistorien er i stor grad en historie om behovet for å uttrykke seg, om opplevelser, om oppfinnsomhet og kreativitet i møte mellom mennesker og teknologi. Dette skal elevene både høre mer om og være med å teste ut selv gjennom skoleprosjektet Knitring fuzz og biip; tre gjenstander som forandret musikkhistorien.

Det blir en gjennomgang av lydhistorien hvor mange interessante og artige videoklipp vil bli vist på storskjerm i konsertsalen. Vi vil også vise fram gjenstander fra museumssamlinga vår som er gode eksempler på hvordan musikk og lydproduksjon har tett tilknytning til teknologisk utvikling ellers i samfunnet.

Elevene vil også få delta; det er lagt opp til fremføring av et enkelt musikalsk forløp hvor man kan legge perkusive lydeffekter på ambiente og rytmiske lydtepper. Det store PA-anlegget fungerer som monitor for både utøvere og publikum, slik at lydopplevelsen blir optimal for alle.

Avslutningsvis er det en enkel quiz som oppsummerer det som er gjennomgått i løpet av  presentasjonen.

Søster Knutsen og Kroksleiver Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse (2015 og 2016 for elever i 1. – 4. trinn)

En musikalsk forestilling, der manus er basert på boken «Knutsen og Ludvigsen avslører Fridtjof Nansens falske berømmelse»
Vi møter Søster Knutsen, som har flyttet inn i tunellen for en periode, sammen med Det Store Grønne Dyret. Kroksleiver Ludvigsen er også på ferie i tunellen, han er et perifert søskenbarn av Ludvigsen.
Det store spørsmålet er: Hvem var først på Nordpolen, var det Fridtjof Nansen eller var det Kaptein Knutsen, Søster Knutsens sagnomsuste bestefar?
Hvem pakket provianten til ekspedisjonen, og hva ble pakket? Hvilken sang brukte de for å holde moralen oppe på skipet Fram? Diskusjonen går høyt, bare avbrutt av formidlende sanger fra Knutsen og Ludvigsens univers eller det store grønne dyrets inntreden..
Helt til Kaptein Knutsen sjøl ankommer direkte fra en eller annen pol, bevæpnet med sin sabel og setter et bastant punktum for diskusjonen?

I DREAMT I WAS A REAL BOY (høst 2013 for ungdomstrinnet og videregående skole)

Høstens DKS-program for 9. trinn på Rockheim er knyttet opp mot utstillingen I Dreamt I Was A Real Boy. Temaet for utstillingen er kjønn og kjønnsroller i populærmusikken, og dette vil presenteres på ulike måter:

Man får et innblikk i hvordan bransjen har vært dominert av menn, men også hvordan kvinner har jobbet aktivt for innflytelse , tilstedeværelse og å ta kontroll over egne karrierer. Det fokuseres på ulike kjønnsidentiteter og hvordan artister og musikere har utfordret den almenne oppfatning av hva som er feminint og hva som er maskulint.

Rockheim ønsker at utstillingen I dreamt I was a real boy kan være med på å hjelpe oss videre, forbi kjønnsstereotypier.  Kanskje kan den opplyse og inspirere oss til å finne nye kjønnsstrategier, opprør, identiteter og ord.

I dette DKS-programmet vil vi derfor vise at det er ulike måter å være maskulin og feminin på.

Programmet består av fire ulike stasjoner med grupper på ca 15 elever i hver stasjon:

Utviklingstendenser innen kjønnsidentiteter i populærmusikken – kronologisk presentasjon av banebrytende kjønnsidentiteter i norsk pop og rock fra 1950-tallet og frem til i dag. Vi legger opp til dialog og refleksjon om hvordan artister ønsker å bli fremstilt, om image og hvordan artist-identitet skapes.

Tekst og visuelt/musikalsk uttrykk – sangtekster, platecover, promobilder og musikkuttrykk som indikerer kjønn og identitet. Elevene får mulighet til å undersøke sammenhengen mellom tekst, musikkuttrykk og visuell fremstilling.

Lyd og stemme – presentasjon av ulike stemmer i populærmusikken og diskusjon om hva som kan være kjennetegn for vokalbruk i tilknytning til kjønnsidentitet. Utprøving av stemmen med effekter – lek med teknologi. Elevene vil også få et lite innblikk i hvordan musikkproduksjoner blir til.

Besøk i utstillingI Dreamt I Was A Real Boy – en gjennomgang av utvalgte eksempler på kjønnsidentiteter i norsk populærmusikk.

Som en del av opplegget for elever fra videregående skole viste vi forestillingen Lilla av Jon Fosse på Rockheim scene. Stykket setter fokus på kjønnsroller og identitet i et ungdomsmiljø  og var en del et samarbeid med Teateret Vårt.

Det ble opprettet en egen nettside i tilknytning til forestillingen, og Rockheim var involvert i arbeidet med denne.

Teigens Tivoli (høst 2012 – for ungdomstrinnet)

DKS-programmet knyttet til den temporære utstillingen Teigens Tivoli (2012) skal gi elevene innblikk i den mangfoldige karrieren til en sentral artist i norsk populærmusikk. Programmet er delt inn i fem avdelinger med ulike aktiviteter:

Elevene skal lære om sangstemmen som instrument og får prøve seg på ulike vokalteknikker og -effekter.

Artisten Jahn Teigens karriere settes i et historisk perspektiv, og dermed belyses deler av norsk og internasjonal populærmusikks utvikling fra 1960-tallet og frem til i dag.

Omvisningen i utstillingen Teigens Tivoli tar elevene med på en reise i musikk- og underholdningsliv, hvor Melodi GP og turnevirksomhet er blant aspektene de får innblikk i.

Pop-quiz med videoer hentet fra Rockheims hovedutstilling viser et bredere utvalg av hva norske artister står for.

I Rockheims Jam-stasjon får elevene anledning til å spille og synge selv, ledsaget av musikkvideo med Jahn Teigen og andre norske artister.

Fra Radionette til Spotify (høst 2011 – for ungdomstrinnet)

Gjennom dette besøket blir elevene kjent med norsk populærmusikk gjennom avspillingsteknologiens historie. I tillegg til å representere musikalske og teknologiske epoker vekker avspillingsmaskinene assosiasjoner til kulturelle, estetiske og samfunnsmessige trender og hendelser.

Under krigen var det forbudt å eie radioer. Etter krigen blomstret radioproduksjonen i Norge, god kommunikasjon var viktig for gjenoppbyggingen av landet. Spesielt populær ble Radionette reiseradio. Denne kunne man ta med seg overalt, og på en måte er den forløperen for både Walk Man, Disc Man og iPod. På lignende måter som med radioen forteller de ulike ”musikkmaskinene” sine historier. Musikkmaskinene spiller av lyd og vi skal høre masse norsk musikk sammen. Både kjente og ukjente sanger fra den norske populærmusikkhistorien. Klarer vi å høre forskjell på vinyl og mp3? På sveivegrammofon og kassett? På analog og digital lyd?

I løpet av besøket skal elevene skal delta på tre stasjoner:

Historietime: På denne stasjonen går vi igjennom sentrale trekk i avspillingsteknologiens historie, krydret med fortellinger, musikk, foto og musikkvideoer fra Rockheims arkiv. Elevene skal lære litt om sentrale begreper knyttet til lyd, lydlagring  og avspillingsteknologi.

Demonstrasjon: På denne stasjonen skal vi se og prøve avspillingsutstyr som vokssylinderen, sveivegrammofon, den første jukeboksen med stereolyd, plateskiftere o.s.v., helt opp til dagens avspillingsutstyr.

Praktisk: På denne stasjonen får elevene prøve seg som DJ på en analog og en digital platespiller. Hva er forskjellen?

I tillegg til å gi elevene en ny musikkopplevelse ønsker vi å bidra til refleksjon rundt de ulike temaene. Opplegget drar inn elementer fra ulike fag som musikk, kunst og håndverk, samfunnsfag, matte og naturfag (fysikk). Det legges vekt på god kommunikasjon mellom oss og elevene under besøket.

Schlagerkvartetten (høst 2011 – for videregående skole)

Schlagerkvartetten er et DKS-tilbud til elever i den videregående skole høsten 2011. Kvartetten består av Rockheims utøvende omvisere: Christin Hoff, Ganges Nordal og Anne Fossen. Som fjerdemann har de fått med seg Åsmund Flaten på tangenter.

Tilbudet består av konsert på Rockheim Scene og omvisning i Rockheims hovedutstilling. Hele tilbudet sentreres rundt utvalgte populærmusikkskatter fra den norske populærmusikkhistorien, fra 1950-tallet frem til i dag. Disse sangene blir fremført i en lett og underholdene form, krydret med kjente og mindre kjente historier. Låtutvalget representerer spennvidde i sjanger og tidsepokeen ”beat” av vår kulturhistorie.

Etter konserten blir det spesialomvisning i Rockheims hovedutstilling. Her får elevene se og høre mer om sangene som ble presentert under konserten, de får høre originale fremføringer og lydopptak, se artisters bruk av kostymer, musikkutstyr og teknologi. Hvordan har musikkuttrykk, stil og teknologi endret seg? – det legges vekt på dialog mellom omviser, elever og lærere der spørsmål som dette diskuteres.

Da rocken kom til Norge (høst 2010 – for ungdomstrinnet)

Da rocken kom til Norge er et DKS-program tilrettelagt for 10. klasse hvor rockens første tid i Norge er temaet. Programmet er todelt og består av et praktisk opplegg med lynkurs i 1950-tallets rockn´roll-dans, gjennomført av danseinstruktører til musikk av liveband i Rockheims konsertsal. I den andre delen blir elevene presentert for en kort historisk framstilling av det norske samfunnet, og særlig ungdommens situasjon i årene etter 2. verdenskrig. Det blir også trukket sammenligninger mellom rockens pionertid og dagens situasjon med tanke på populærmusikkens tilgjengelighet og avspillingsteknologi. Vi tar elevene med på en omvisning i Rockheims 50- og 60-tallsutstillinger, forteller om el-gitarens rolle og demonstrerer el-gitarteknikk og gitar-lydeffekter fra perioden.

Det legges vekt på god kommunikasjon mellom oss og elevene under besøket. I tillegg til å gi elevene en ny musikkopplevelse, ønsker vi å bidra til refleksjon rundt de ulike temaene. Opplegget inkluderer elementer fra samfunnsfag i det vi trekker inn etterkrigshistorie med Marshall-hjelp og materielle forhold i Norge, Europa og USA. Men hovedvekten ligger på fremstillingen av rocken og popens inntreden i Norge, med hovedfokus på musikken og ungdomskulturen.