Lyddokumentasjon

Lyd er en viktig kilde til et levende møte med kulturarven. Gjenstander lager lyd. Frivillig og ufrivillig befinner mennesker seg i miljøer fulle av lyder typiske for sin tid. Å ta vare på utvalgte lyder, både gjenstandslyder og omgivelseslyder, er derfor et viktig supplement i museenes arbeid med gjenstandsdokumentasjon og samtidsdokumentasjon. For hadde det ikke vært spennende å høre fortiden også, ikke bare lese og se?

Rockheim er med i Nasjonalt museumsnettverk for musikk og musikkinstrumenter. Musikknettverket ble etablert i 2004 og ledes av Ringve musikkmuseum. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av norske museers bruk og forvaltning av lyd. En rapport fra undersøkelsen ble presentert på konferansen Lyden av en gjenstand (28.-29. aug 2013), arrangert av Ringve museum i samarbeid med Rockheim og Musikknettverket (med støtte fra Norsk Kulturråd). Programmet besto også av innlegg med ulike perspektiver på metodeutvikling, bevaring, dokumentasjon og formidling av lyd i norske museer, samt presentasjon av konkrete prosjekter. Konklusjon: Det er på høy tid at lyd behandles som en viktig del av vår kulturarv, men det gjenstår enda mye arbeid i å forbedre systemene og metodikken som må ligge til grunn for best mulig kvalitet på forvaltning og formidling av lyden. Oppsummering av innleggene kan leses her.

En stor del av Rockheims gjenstandssamling består av instrumenter og musikkteknologi – gjenstander som primært er konstruert for å produsere lyd, der funksjonen er tett forbundet med formen. Lyden av et instrument bør derfor inngå som en like relevant ”opplysning” som foto, mål, kategorisering og emneord; opplysninger som vanligvis registreres om en gjenstand i museer. Hvorfor man skal dokumentere lyden av et instrument virker opplagt, men hvilken lyd og hvordan man skal gjøre det må kontinuerlig diskuteres og videreutvikles i takt med utviklingen innen teknologi og informasjonsmedier.

Instrumentets lyd kan dokumenteres på mange måter, det må vurderes ut i fra det enkelte instrument og potensielle sammenhenger lyden kan inngå i. Én interessant inngang kan være dokumentasjon av tidligere brukers musikalske forhold til instrumentet (teknikk/repertoar). En annen og helt opplagt kilde som bør bevares er eksisterende kontekstlyd, som dokumenterer instrumentet i bruk (innspillinger, konsertopptak etc), eller eksisterende referanselyd, der et tilsvarende instrument er dokumentert i bruk. Ikke alle instrumenter er godt lyddokumentert i det de kommer inn til museet. Det kan derfor være relevant å gjøre opptak som dokumenterer ulike elementer som reperotar/sjanger, teknikk, sound, samspill og klanglige karakteristikker – både i form av liveopptak eller andre oppptakssituasjoner. Et instrument spilles som regel sammen med andre instrumenter i bandsammenheng, det kan være vanskelig å virkelig høre et instruments karakteristikker i et sammensatt lydbilde. Det kan derfor også være interessant å gjøre gode opptak av det enkelte instrument, for å kunne ivareta og formidle klangvariasjoner i instrumentet. Hør og se mer om lyddokumentasjonsprosjektet Fender Stratocaster vs Gibson Les Paul her.